Iverksetter tiltak etter hendelsen på Braskereidfoss

9. august flommet vannet over dammen ved Braskereidfoss kraftverk og trengte inn i anlegget. Dammen gikk til slutt til brudd. Hendelsen forårsaket stor skade på Hafslund Ecos egne anlegg.

For Hafslund Eco var det viktig raskt å granske hendelsen, og bruke resultatene til forbedring. DNV ble engasjert for å gjennomføre arbeidet. Deres rapport viser at flomlukene ikke ble åpnet på grunn av manglende oppmerksomhet på den raskt stigende vannstanden i Braskereidfoss. Årsakene til dette er sammensatte. 

– Vi gjorde feil som førte til at flomlukene ikke ble åpnet. Rapporten peker på flere årsaker til at dette kunne skje. Vi var ikke godt nok forberedt på en så krevende situasjon og våre beredskapsplaner gjorde oss for avhengige av at driftssentralen fungerte optimalt, også under en ekstrem belastning. Dette tar vi svært alvorlig. Vi har allerede oppdatert våre beredskapsplaner og iverksatt flere tiltak, og arbeider fortsatt med læring etter hendelsen, sier Lian. 
  
Ekstremværet «Hans» var et sjeldent værfenomen, med enorme nedbørsmengder i nær sagt alle vassdrag. Det skapte en flom som i styrke og intensitet førte til svært rask utvikling og økt vannføring. At slike værfenomen vil oppstå oftere som følge av klimaendringene har Hafslund Eco nå tatt hensyn til, gjennom endringer i selskapets beredskapsplaner.

DNVs konklusjon  
DNV har gjennomført en uavhengig granskning av årsakene til hendelsen på Braskereidfoss 9. august. Granskningen konkluderer med at:

«Den direkte årsaken til at flomlukene på Braskereidfoss ikke ble åpnet da vannstanden steg, er manglende oppmerksomhet på faren ved stigende nivå på overvann. Braskereidfoss kraftverk er ubemannet, og overvåkes og kontrolleres normalt fra driftssentralen på Lillehammer. Det var flere alarmer i løpet av natten som varslet om at vannstanden var stigende, men operatørene på driftssentralen ble ikke oppmerksom på disse alarmene.  

I løpet av natten var det heller ikke driftspersonell til stede på Braskereidfoss som kunne ha observert stigende vannstanden og aktivert flomlukene lokalt.  

Det er konkludert med at det ikke var feil eller svikt i tekniske systemer som førte til hendelsen.  

Det er flere bakenforliggende årsaker til at situasjonen ikke ble oppdaget.» 

– I håndteringen av ekstremværet «Hans» gjorde vi oss helt avhengig av driftssentralen. Dette satte oss i en posisjon der vi ikke hadde noen andre måter å åpne flomlukene på. Ett av tiltakene vi iverksetter går ut på å øke antallet sikkerhetsmekanismer slik at vi kan unngå å komme i samme situasjon igjen, understreker Lian.

Tiltak og læring 
En sentral del av mandatet til DNV var å anbefale tiltak for å hindre at liknende hendelser skjer igjen. Hafslund Eco har gått nøye gjennom anbefalingene i rapporten. Flere av tiltakene er allerede iverksatt, mens andre er under planlegging. 

Blant tiltakene som allerede er iverksatt er:   

• Ytterligere oppbemanning av driftssentralen i beredskapssituasjoner.  

• Justert grense for vannføringsnivå for bemanning av kraftverket.  

• Utvidet overvåkningsfunksjon ved stor flom. 

• Forbedret oversikt over anlegg som er særskilt utsatt ved stor flom.  

– Vi tror også andre enn oss kan lære av denne hendelsen, og har derfor valgt å offentliggjøre rapporten, sier Lian.  

DNVs granskningsrapport er levert til NVE. En versjon av denne kan leses her og på Hafslunds nettsider.

Hendelsesforløpet:  

• Under ekstremværet «Hans» i august 2023 var det store nedbørsmengder i Innlandet. Både styrken og intensiteten til «Hans» overgikk en vanlig flomsituasjon. Under en typisk vårflom stiger vannføringen med opptil 80 m3 per time, mens under «Hans» steg vannføringen med 150 m3 per time.  

• Hafslund Eco Vannkraft hadde hevet beredskapen, blant annet ved å øke bemanningen på driftssentralen.​  

• Rundt midnatt 9. august var mannskaper på Braskereidfoss og så til situasjonen der. Kraftverket var deretter ubemannet.​  

• Gjennom natten økte vannføringen svært raskt og vannstanden ved Braskereidfoss kraftverk steg over høyeste regulerte vannstand (HRV). I løpet av natten flommet dermed vannet over lukene og etter hvert inn i kraftverket. Begge aggregatene stanset.​  

• Rundt kl. 06:20 ble mannskaper kalt ut på grunn av varselsignal fra kraftverket. Da de kom til Braskereidfoss omkring kl. 06:45, flommet vannet over flomlukene og vannstanden var fortsatt stigende. Det ble gjort forsøk på å åpne lukene, men uten hell.  

• Mannskapene stengte fylkesveien som går over dammen og tilkalte politiet. Vannstanden steg etter hvert over fylkesveien som passerer over dammen. ​  

• I 13:00-tiden ble det besluttet av politiet å stanse all aktivitet på veien over dammen (broen), da det ble vurdert som for risikofylt å gjøre ytterligere operasjoner der.​  

• Ca. kl. 16:30 gikk fyllingsdammen ved siden av kraftverket til brudd. Bruddet i fyllingsdammen ga tilstrekkelig avrenning forbi kraftverket og vannstanden sank igjen.​  

• Skadene var kun materielle. Ingen personer kom fysisk til skade under hendelsen.  

Fakta om Braskereidfoss kraftverk  

• Elvekraftverk i Glomma i Våler kommune i Innlandet.  

• To kraftstasjoner som ble satt i drift i henholdsvis 1978 og 2016.  

• Midlere årsproduksjon: 170 GWh.  

• Fallhøyde: 9 meter.  

• Installert effekt: 22 MW og 18MW.  

• Dam i konsekvensklasse 1, som er den laveste konsekvensklassen. Dammer i denne konsekvensklassen vurderes til å ha begrenset skadeomfang ved dambrudd, for eksempel vil ingen boenheter bli berørt.