Iverksetter tiltak etter hendelsen på Braskereidfoss
DNVs gransking av hendelsen på Braskereidfoss kraftverk 9. august viser at Hafslund Eco ikke hadde gode nok rutiner og systemer for å håndtere en så ekstraordinær situasjon som ekstremværet «Hans» forårsaket. – Vi tar dette svært alvorlig og har iverksatt tiltak, sier administrerende direktør Kristin Lian.
9. august flommet vannet over dammen ved Braskereidfoss kraftverk og trengte inn i anlegget. Dammen gikk til slutt til brudd. Hendelsen forårsaket stor skade på Hafslund Ecos egne anlegg.
For Hafslund Eco var det viktig raskt å granske hendelsen, og bruke resultatene til forbedring. DNV ble engasjert for å gjennomføre arbeidet. Deres rapport viser at flomlukene ikke ble åpnet på grunn av manglende oppmerksomhet på den raskt stigende vannstanden i Braskereidfoss. Årsakene til dette er sammensatte.
– Vi gjorde feil som førte til at flomlukene ikke ble åpnet. Rapporten peker på flere årsaker til at dette kunne skje. Vi var ikke godt nok forberedt på en så krevende situasjon og våre beredskapsplaner gjorde oss for avhengige av at driftssentralen fungerte optimalt, også under en ekstrem belastning. Dette tar vi svært alvorlig. Vi har allerede oppdatert våre beredskapsplaner og iverksatt flere tiltak, og arbeider fortsatt med læring etter hendelsen, sier Lian.
Ekstremværet «Hans» var et sjeldent værfenomen, med enorme nedbørsmengder i nær sagt alle vassdrag. Det skapte en flom som i styrke og intensitet førte til svært rask utvikling og økt vannføring. At slike værfenomen vil oppstå oftere som følge av klimaendringene har Hafslund Eco nå tatt hensyn til, gjennom endringer i selskapets beredskapsplaner.
DNVs konklusjon
DNV har gjennomført en uavhengig granskning av årsakene til hendelsen på Braskereidfoss 9. august. Granskningen konkluderer med at:
«Den direkte årsaken til at flomlukene på Braskereidfoss ikke ble åpnet da vannstanden steg, er manglende oppmerksomhet på faren ved stigende nivå på overvann. Braskereidfoss kraftverk er ubemannet, og overvåkes og kontrolleres normalt fra driftssentralen på Lillehammer. Det var flere alarmer i løpet av natten som varslet om at vannstanden var stigende, men operatørene på driftssentralen ble ikke oppmerksom på disse alarmene.
I løpet av natten var det heller ikke driftspersonell til stede på Braskereidfoss som kunne ha observert stigende vannstanden og aktivert flomlukene lokalt.
Det er konkludert med at det ikke var feil eller svikt i tekniske systemer som førte til hendelsen.
Det er flere bakenforliggende årsaker til at situasjonen ikke ble oppdaget.»
– I håndteringen av ekstremværet «Hans» gjorde vi oss helt avhengig av driftssentralen. Dette satte oss i en posisjon der vi ikke hadde noen andre måter å åpne flomlukene på. Ett av tiltakene vi iverksetter går ut på å øke antallet sikkerhetsmekanismer slik at vi kan unngå å komme i samme situasjon igjen, understreker Lian.
Tiltak og læring
En sentral del av mandatet til DNV var å anbefale tiltak for å hindre at liknende hendelser skjer igjen. Hafslund Eco har gått nøye gjennom anbefalingene i rapporten. Flere av tiltakene er allerede iverksatt, mens andre er under planlegging.
Blant tiltakene som allerede er iverksatt er:
-
Ytterligere oppbemanning av driftssentralen i beredskapssituasjoner.
-
Justert grense for vannføringsnivå for bemanning av kraftverket.
-
Utvidet overvåkningsfunksjon ved stor flom.
-
Forbedret oversikt over anlegg som er særskilt utsatt ved stor flom.
– Vi tror også andre enn oss kan lære av denne hendelsen, og har derfor valgt å offentliggjøre rapporten, sier Lian.
DNVs granskningsrapport er levert til NVE. En versjon av denne kan leses her og på Hafslunds nettsider.
Hendelsesforløpet:
-
Under ekstremværet «Hans» i august 2023 var det store nedbørsmengder i Innlandet. Både styrken og intensiteten til «Hans» overgikk en vanlig flomsituasjon. Under en typisk vårflom stiger vannføringen med opptil 80 m3 per time, mens under «Hans» steg vannføringen med 150 m3 per time.
-
Hafslund Eco Vannkraft hadde hevet beredskapen, blant annet ved å øke bemanningen på driftssentralen.
-
Rundt midnatt 9. august var mannskaper på Braskereidfoss og så til situasjonen der. Kraftverket var deretter ubemannet.
-
Gjennom natten økte vannføringen svært raskt og vannstanden ved Braskereidfoss kraftverk steg over høyeste regulerte vannstand (HRV). I løpet av natten flommet dermed vannet over lukene og etter hvert inn i kraftverket. Begge aggregatene stanset.
-
Rundt kl. 06:20 ble mannskaper kalt ut på grunn av varselsignal fra kraftverket. Da de kom til Braskereidfoss omkring kl. 06:45, flommet vannet over flomlukene og vannstanden var fortsatt stigende. Det ble gjort forsøk på å åpne lukene, men uten hell.
-
Mannskapene stengte fylkesveien som går over dammen og tilkalte politiet. Vannstanden steg etter hvert over fylkesveien som passerer over dammen.
-
I 13:00-tiden ble det besluttet av politiet å stanse all aktivitet på veien over dammen (broen), da det ble vurdert som for risikofylt å gjøre ytterligere operasjoner der.
-
Ca. kl. 16:30 gikk fyllingsdammen ved siden av kraftverket til brudd. Bruddet i fyllingsdammen ga tilstrekkelig avrenning forbi kraftverket og vannstanden sank igjen.
-
Skadene var kun materielle. Ingen personer kom fysisk til skade under hendelsen.
Fakta om Braskereidfoss kraftverk
-
Elvekraftverk i Glomma i Våler kommune i Innlandet.
-
To kraftstasjoner som ble satt i drift i henholdsvis 1978 og 2016.
-
Midlere årsproduksjon: 170 GWh.
-
Fallhøyde: 9 meter.
-
Installert effekt: 22 MW og 18MW.
-
Dam i konsekvensklasse 1, som er den laveste konsekvensklassen. Dammer i denne konsekvensklassen vurderes til å ha begrenset skadeomfang ved dambrudd, for eksempel vil ingen boenheter bli berørt.
Kontakter
Ragnhild AbranteKommunikasjonssjef
Ansvarlig for kommunikasjon i kraftverksområdene
Jonas Duckert BangsundKommunikasjonsrådgiver
Tel:92646161jonas.bangsund@hafslundeco.noBilder
Om Hafslund
Vi jobber "For en verden i balanse, med fornybart"
I Hafslund går vi på jobb hver dag for å sikre at Norge har tilgang på ren, fornybar energi – og dette er noe vi har gjort i hele 130 år. Hvert år produserer vi 21 TWh vannkraft fra våre anlegg, eller sagt med andre ord, vi forsyner over 2,6 millioner innbyggere med strøm. I tillegg leverer vi 1,9 TWh fjernvarme til 400 000 mennesker og bedrifter i Oslo og har 900 000 nettkunder gjennom eierskapet i Elvia.
Følg pressemeldinger fra Hafslund
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Hafslund på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Hafslund
Grått areal langs E18 skal gi soldrevne lastebiler7.11.2024 14:32:50 CET | Pressemelding
Statens vegvesen og Hafslund skal utforske om solcelleanlegg langs norske veger kan bidra til utslippsfri tungtransport.
Nedgang i kraftpriser gir et lavere, men fremdeles solid resultat per tredje kvartal for Hafslund31.10.2024 14:32:25 CET | Pressemelding
Resultatet etter skatt endte på 2 651 millioner kroner per tredje kvartal 2024. Det er en nedgang på 1 117 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.
Borregaard inngår langsiktig kraftkontrakt med Hafslund20.9.2024 08:14:34 CEST | Pressemelding
Borregaard og Hafslund har inngått en ny langsiktig kraftavtale for perioden 2025 til 2034. Det årlige kontraktsvolumet er på 88 GWh, som representerer 10–15% av Borregaards årlige forbruk ved fabrikkanlegget i Sarpsborg.
Ønsker å utrede vindkraft i Froland16.9.2024 13:48:35 CEST | Pressemelding
Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi samarbeider om et mulig vindkraftprosjekt i Froland kommune.
Hafslund leverte et solid resultat til tross for fallende kraftpriser23.8.2024 13:14:58 CEST | Pressemelding
Hafslund har hatt god drift og ressursdisponering første halvår 2024. Resultat etter skatt endte på 2 046 millioner kroner som er 1 580 millioner kroner lavere enn første halvår 2023. Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere kraftpriser i Sør-Norge.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom