Lite forskning om effekter av konsistensmidler på fordøyelseskanalen

Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) med etter en kartlegging gjort på oppdrag fra Mattilsynet.

Brukt i mange matvarer

Konsistensmidler blir benyttet i en rekke matvarer på det norske markedet, og slike tilsetningsstoffer påvirker matens konsistens på flere forskjellige måter.

Typiske konsistensmidler er emulgatorer som gjør det lettere å blande vann og olje for å for eksempel fremstille majones. Fortykningsmidler som gjør maten mer tyktflytende, og stabilisatorer som hindrer for eksempel utfelling av kakao i kakaomelk.

Før slike tilsetningsstoff blir lovlig å bruke, har de alltid gått gjennom en helsefarevurdering av det europeiske mattrygghetsorganet EFSA.

Bakgrunnen for kartleggingen

Det har de siste årene vært noe bekymring blant forbrukere og næringsmiddelvirksomheter knyttet til enkelte konsistensmidler og deres effekt på mage og tarm. 

Noen produsenter faser for eksempel ut bruken av karragenan og erstatter dette med andre godkjente tilsetningsstoffer som har de samme egenskapene.

- Siden det har blitt stilt spørsmål rundt enkelte konsistensmidler, ga Mattilsynet VKM i oppdrag om å kartlegge publisert vitenskapelig studier på hvordan gitte konsistensmidler virker på fordøyelseskanalen. Vi mener kartleggingen viser at det nå ikke er grunnlag for å komme med nye råd knyttet til godkjente konsistensmidler, sier Inge Erlend Næsset, direktør for regelverk og kontroll i Mattilsynet. 

Funn fra kartleggingen

I VKMs kartlegging er åtte konsistensmidler inkludert; karragenan (E 407) og karboksymetylcellulose (E 466), samt seks andre konsistensmidler som kan bli brukt som erstatning for karragenan og karboksymetylcellulose. Disse er natriumalginat (E 401), agar (E 406), bearbeidet Eucheuma-tang (E 407a), guarkjernemel (E 412), xantangummi (E 415) og gellangummi (E 418).

VKM fant 14 studier som undersøkte effekter av de inkluderte konsistensmidlene på fordøyelseskanalen, men ingen av disse kan si noe om effektene, det vil si om de utvalgte konsistensmidlene påvirker fordøyelseskanalen.

VKM konkluderer med at det derfor vil være begrenset nytte i å utføre en systematisk risikovurdering av effekter av disse konsistensmidlene på fordøyelseskanalen, basert på tilgjengelige vitenskapelige studier.

Mattilsynet vil følge med på risikovurdering fra EFSA

- Det er viktig å huske på at alle tilsetningsstoffer har vært gjennom en omfattende vurdering og testing før de blir tillatt brukt i mat. VKM sin gjennomgang viser at det i dag ikke finnes noen tilgjengelige studier som viser at dagens konsistensmidler har negativ effekt på fordøyelseskanalen, sier Næsset.

- Mattilsynet har tatt opp den norske diskusjonen om karragenan med ekspertkolleger i EU, og tilbakemeldingene har vært at dette ikke er noe som bekymrer arbeidsgruppen på tilsetningsstoffer i EU, forteller Næsset.

EUs mattrygghetsorgan (EFSA) holder på med en revurdering av karragenan og har bedt om data på dette. Mattilsynet kommer til å spille inn VKM sin vurdering til EU og også følge arbeidet videre.

- Hva EFSA konkluderer med i sin risikovurdering, vil vise om det er behov for at Mattilsynet vil be om en oppfølging fra VKM eller ikke, avslutter Næsset.

Se også

• Kartlegging av forskning på effekter av konsistensmidler på fordøyelseskanalen (vkm.no)
• Ulike typer tilsetningsstoffer (mattilsynet.no)