Naturen betaler en høy pris per kvadratmeter hytte

Konsekvensene av å bygge ned mer natur får stadig økt oppmerksomhet. Ikke minst gjelder det hyttebygging.

Å lage naturregnskap gjør det mulig å se hvordan en eventuell utbygging vil slå ut i praksis. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har kartlagt natur og utarbeidet et forenklet naturregnskap for hytteområdet Otrosåsen i Hovden i Bykle kommune, på oppdrag fra Snøhetta arkitekter.

Endret halvparten av området

Forskerne fant at halvparten av det kartlagte området er sterkt endret av hyttebygging, hvis vi inkluderer infrastruktur og andre inngrep i terrenget. Disse områdene er tapt som naturlige økosystemer.

– Direkte inngrep knyttet til hyttebygginga er 13 ganger større enn hyttene i seg selv. Hvis vi inkluderer indirekte virkninger av drenering, er arealet som blir påvirket 15 ganger større. Det vil si at ei hytte på 100 kvadratmeter gir et naturinngrep på 1,5 dekar, forklarer forsker Anders Lyngstad i NINA.

For å redusere naturinngrepene per bygd kvadratmeter hytte anbefaler forskerne enten å bygge hyttene tettere eller å unngå infrastruktur i den skalaen vi ser i dag. En kombinasjon vil være mest effektivt.

Et laboratorium for hele landet

Norske kommuner har satt av plass tilsvarende 200 000 fotballbaner for å sette opp flere hytter. Funnene fra dette ene hytteområdet i Bykle viser at naturregnskap kan være et nyttig verktøy for å sikre at utbygging tar hensyn til naturen. Lyngstad kaller Otrosåsen et laboratorium for å forstå hvordan utbygging påvirker landskap og natur.

– Her kan vi prøve ut metoder for å se om de egner seg til formålet, og om bruken av ressurser er akseptabel. Det øker muligheten for å lykkes i andre prosjekt der utbygging planlegges. På sikt utvikler vi kunnskap som danner grunnlaget for bedre arealplanlegging, sier Lyngstad.

NINA ønsker å videreutvikle metoden for naturregnskap. Ved å inkludere flere artsgrupper, som lav, moser, sopp, fugl og insekter, får vi et bredere grunnlag for å vurdere naturverdiene.

Verdifull hverdagsnatur

Hytteområdet Otrosåsen er relativt artsfattig, og det inneholder verken truete arter eller truete naturtyper. Likevel er denne «hverdagsnaturen» verdifull, på sin måte.

– Naturen er viktig for blant annet friluftslivet, karbonlagring og artsmangfoldet. Ta elgen som eksempel. Det er ikke en truet art, men betyr mye for mange, og den lever stort sett i hverdagsnaturen, sier Lyngstad.

Myra er bindeledd til bedre klima

For å hindre utslipp av CO_2, er det særlig viktig å ta vare på myr. Høy vannstand og lite oksygen gjør at organisk materiale brytes ned seint i myra. Dermed hoper planterester seg opp over tid, og det blir dannet karbonrik torv.

Å estimere karboninnholdet i myrene i området er en del av naturregnskapet som er beskrevet i rapporten Naturrekneskap for ei hyttegrend. Ved hjelp av NINAs egen karbonkalkulator CarbonViewer har forskerne anslått at de av myrene i området som fortsatt kan regnes som intakte inneholder om lag 1396 tonn karbon.

Karbonet som fortsatt ligger i disse myrene, kan sammenlignes med det årlige utslippet fra knapt 680 nordmenn. Bykle kommune har ca. 1000 innbyggere, så om alt dette karbonet ble frigjort som CO₂ ville det tilsvart to tredeler av ett års utslipp i kommunen.

– Otrosåsen er ett av mange områder i Norge som bygges ut, men så langt har vi manglet verktøy til å enkelt vise hva virkningen er på naturen. Vårt eksempel viser at metoden med naturregnskap kan gi en slik oversikt, sier Lyngstad.