Har startet avliving av jerv i statlig regi

– Erfaring viser at lisensfelling av jerv utført av lokale jegere i mange områder ikke er tilstrekkelig for å hindre høyt skadetrykk på beitedyr. Miljødirektoratet vil fra nå og fram mot beitesesongen vurdere ekstraordinære fellinger av jerv i områdene hvor det er høy risiko for skader på beitedyr, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Jerven er det rovdyret som dreper flest beitedyr i Norge. De siste par årene har det blitt erstattet oppimot 7000 sau og 7000 tamrein som tapt til jerv. For sau har de totale tapene gått betydelig ned de siste 15 år, mens det har vært en økning de siste årene for erstattede tamrein.

Påviste tap så langt i år tyder ikke på at det har vært spesielt mye skader totalt, men i noen områder er det et betydelig skadetrykk.

Jervebestanden har de siste årene ligget godt over Stortingets bestandsmål på 39 årlige jervekull totalt.

Starter i Midt-Norge og Nord-Gudbrandsdalen

Miljødirektoratet har den siste uken besluttet felling av til sammen 4 jerver i utvalgte områder i rovviltregion 6 Midt-Norge. Lørdag lyktes Statens naturoppsyn med å felle en hannjerv i Snåsa nord i Trøndelag.

Last ned bilde av jerven som ble felt i Snåsa her og her.

Beslutningene har virketid til 23. desember. Det vil også bli besluttet uttak av jerv i Nord-Gudbrandalen i region 3 innen kort tid.

Oppdragene gjennomføres av Statens naturoppsyn.

– For å øke sjansen for å lykkes starter vi allerede nå i skadeutsatte områder hvor vi vet at det ikke pågår lisensfelling eller at det er vanskelig å felle jerv. De fleste uttakene vil nok komme fra februar og utover, men dårlige snøforhold og rasfare kan også gjøre det vanskelig med hiuttak og felling på våren, sier Miljødirektør Hambro.

Som tidligere år vil det også være behov for slike ekstraordinære uttak i region 8, men der vil ikke uttak settes i gang før det blir gode lysforhold, det vil si i slutten av januar.

På denne siden vil vi legge ut alle beslutninger og fellinger fortløpende

Lisensfelling ikke nok

Lisensfelling skal være det viktigste virkemiddelet for å holde jervebestanden på Stortingets bestandsmål og skal hindre skade på beitedyr. Lokale jegere som er registrert som lisensjegere kan felle jerv innenfor kvote satt av de regionale rovviltnemndene fra 20. august til 15. februar.

Les mer om lisensfelling og annen felling av rovvilt her

I noen av regionene fungerer lisensfelling bra og har blitt mer effektiv de siste årene. Kunnskap blant jegere og organiseringen er bedret. I 2020 ble det besluttet å innføre bruk av kunstig lys ved åtejakt og elektronisk overvåking av fangstbås for jerv som virkemiddel under lisensfelling av jerv i hele landet.

Likevel viser erfaring fra de siste årene at lisensfelling ikke lykkes godt nok i en del skadeutsatte områder, og jervebestanden har ligget noe over Stortingets bestandsmål på 39 årlige jervekull totalt.

De siste tallene fra Rovdata viser at det på landsbasis i fjor ble dokumentert eller antatt 64 ungekull av jerv. 9 av disse kullene ble avlivet i hiuttak, det vil si at det var igjen 55 kull da beitesesongen startet. Alle rovviltregioner med mål om jervebestand ligger nå over det regionale bestandsmålet.

Les mer om bestandsstatus for jerv hos Rovdata

Vurderer fortløpende behovet for ekstraordinære uttak

Ekstraordinære uttak er avliving av enkeltindivider eller såkalte hiuttak, det vil si felling av mordyr med valper i hiet. Slike uttak besluttes av Miljødirektoratet og utføres av vårt feltapparat i Statens naturoppsyn.

Ekstraordinære uttak kan ikke brukes for å regulere bestanden, men må grunngis i et konkret behov for å avverge skadesituasjoner som kan oppstå.

Siste sesong ble det felt 38 jerv ved ekstraordinært uttak besluttet av Miljødirektoratet, innenfor perioden 16. nov 2022 til 12. mai 2023.

– Det er et mål at antall hiuttak skal være så lavt som mulig. Dette er en avlivingsform som er kontroversiell, men som dessverre har vist seg nødvendig for å senke skadetrykket på beitedyr. Mer effektiv lisensfelling og uttak av enkeltdyr vil senke behovet for hiuttak, sier Hambro.

Miljødirektoratet vil fortløpende vurdere behovet for ekstraordinære uttak. Behovet for uttak vurderes først og fremst ut fra potensialet for skader på beitedyr, og områder hvor sau og tamrein var særlig utsatt året før blir prioritert ved uttak. Uttakene blir primært utført i prioriterte beiteområder.

Behandlingen av erstatningssøknadene for tap til sau og tamrein, hvilke områder lisensjegere lykkes med lisensfelling, og informasjon fra den løpende overvåkingen vil ligge til grunn for vurderingene.

Miljødirektoratet har bedt om innspill fra de regionale rovviltnemndene om skadesituasjonen og deres vurderinger om behov for ekstraordinære uttak.

Foreløpig tall på påviste skader

I 2023 har Statens naturoppsyn påvist 201 tap av sau til jerv. Det er kun en mindre andel av skadene som påvises, men hvis vi sammenlikner med påviste tap tidligere år gir det en god indikasjon på utviklingen.

Se vedlagt figur 1 for statistikk sau påvist tapt til jerv.

Se vedlagt figur 2 for statistikk tamrein påvist tapt til jerv.*

*For reindriftsåret 2023/2024 så er det så langt dokumentert tap 61 tamrein til jerv. Ved samme tidspunkt i fjor var det dokumentert tapt 73 tamrein.

Se statistikk for utbetalt erstatning sau tapt til rovvilt i Rovbase

Se statistikk for utbetalt erstatning tamrein tapt til rovvilt i Rovbase