Funn ved UiT: Hudbakterie kan redde liv
Forskningsmiljø ved UiT har funnet et bakteriosin som kan bidra til å hemme veksten av antibiotikaresistente bakterier. – Et spennende funn, sier stipendiat Runa Wolden ved Institutt for klinisk medisin.

Infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier er et økende globalt problem. En del av løsningen kan ligge i å kopiere bakteriene sine egne våpen. Forskningsmiljøet i Tromsø har funnet et nytt bakteriosin hos en helt vanlig hudbakterie. Bakteriosinet hemmer vekst av antibiotikaresistente bakterier som ofte er årsak til sykdom, og som kan være vanskelige å behandle.
En million dødsfall hvert år
At vi har medisiner mot bakterieinfeksjoner, er noe mange tar for gitt. Men økende resistens blant bakterier gjør at stadig mer antibiotika ikke virker. Når bakteriene blir resistente mot de antibiotika vi har tilgjengelig, står vi uten behandlingsalternativ for helt vanlige sykdommer. Over én million mennesker dør hvert år som følge av antibiotikaresistens.
Første steg for å utvikle nye antibiotika er å lete etter stoffer som hemmer bakterievekst.
Samisk navn på spennende funn
Forskningsgruppe for barne- og ungdomshelse ved UiT Norges arktiske universitet har studert stoffer som bakteriene selv produserer for å hemme vekst av konkurrenter. Disse stoffene kalles bakteriosiner. Bakteriosinet forskerne har funnet hemmer vekst av antibiotikaresistente bakterier som kan være vanskelige å behandle med vanlige antibiotika.
Funnet er nylig presentert i Microbiology Spectrum.
Forskerne har kalt det nye bakteriosinet for Romsacin etter det samiske navnet på Tromsø, Romsa. Håpet er at Romsacin kan utvikles til ny medisin for infeksjoner det i dag ikke finnes effektiv behandling mot.
Lang vei å gå
Samtidig understreker stipendiat Runa Wolden ved Institutt for klinisk medisin ved UiT, at det er en lang vei å gå før man vet om Romsacin kan utvikles og tas i bruk som en ny medisin. For det er slik med grunnforskning; man kan ikke på forhånd si når noen får bruk for de resultatene man produserer.
– Denne oppdagelsen er resultatet av noe vi har forsket på i flere år. Å utvikle Romsacin - eller andre lovende stoffer - til nye antibiotika er svært kostbart og kan ta 10-20 år, sier Wolden, som er del av Forskningsgruppe for barne- og ungdomshelse.
Virker mot bakterietyper
Før nye antibiotika kan tas i bruk som medisiner trenger man å forsikre seg om at de er trygge å bruke. Foreløpig vet ikke forskerne hvordan bakteriosinet Romsacin virker i et menneske. En videre prosess vil derfor involvere blant annet omfattende testing.
– Det betyr naturlig nok at det er en lang vei å gå før vi kan si noe sikkert. Det vi imidlertid allerede vet er at dette er et nytt bakteriosin, og at det virker mot noen bakterietyper som er antibiotikaresistente. Det er spennende, sier Wolden.
Det nye bakteriosinet er produsert av en bakterie som heter Staphylococcus haemolyticus. Bakteriosinet produseres ikke av alle S. haemolyticus, men hos én av de 174 isolatene som forskerne har tilgjengelig i fryseren.
– Det kunne vi ikke vite før vi gikk i gang med prosjektet, og det er noe av det som gjør det gøy å holde på med forskning, sier Wolden.
Hun forteller at forskerne for ti år siden samlet inn bakterieprøver fra friske personer da man ønsket å sammenligne S. haemolyticus hos friske med dem man finner hos pasienter på sykehus.
– I etterkant har vi gjort mange forsøk med disse bakteriene, og dette er resultatet fra ett av prosjektene våre, forteller Runa Wolden.
Fakta om bakteriosiner
- Produseres av bakterier for å hemme vekst av konkurrerende bakteriearter.
- Sikrer at produsenten beholder mer av næringsstoffene i økosystemet selv.
- Produsentbakterien tåler sitt eget bakteriosin, mens det er giftig for andre bakterietyper.
- Bakteriosiner er små peptider. De er ikke synlige i vanlig mikroskop.
- Kan bli en del av løsningen for å bekjempe antibiotikaresistens.
Kontakter
Runa WoldenStipendiatUiT/Institutt for klinisk medisin
Tel:+47 77 64 55 92Tel:997 03297runa.wolden@uit.noBilder


Følg pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiT Norges arktiske universitet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
Forskningsdagene 2025: Hva skjer ved UiT?12.9.2025 10:55:06 CEST | Pressemelding
Gøye aktiviteter og kule foredrag! Se alt du kan delta i på UiT under Forskningsdagene.
Gahr Støre innleder når Husebekk hedres11.9.2025 14:44:42 CEST | Pressemelding
Tidligere UiT-rektor Anne Husebekk fyller 70 år. Nå hedres hun med seminar der statsminister Jonas Gahr Støre er en av innlederne.
Vil gi samiske menn en stemme i selvmordsforskningen9.9.2025 12:00:00 CEST | Pressemelding
– «Den samiske børa» kan være tung å bære, sier doktorgradsstipendiat Marianne Larssen ved UiT. Nå søker hun samiske menn som vil dele sine erfaringer rundt selvmordstanker eller selvmordsforsøk.
17,5 millioner kroner til pandemiforskning5.9.2025 10:40:38 CEST | Pressemelding
UiT-forskeren Richard Fraser er en av sju norske forskere som er tildelt oppstartsmidler av European Research Council i 2025. Han skal forske på hvordan Kinas globale utbygging av infrastruktur kan virke inn på spredning av pandemier.
Demokratier under press: – Vi må være aktive borgere!27.8.2025 09:08:12 CEST | Pressemelding
For første gang på over 20 år er det flere diktaturer enn demokratier i verden. Hva betyr dette for oss, og hvordan kan vi snu utviklingen? Og stemmer det at «historien gjentar seg» nå?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom