Freder skogfinsk gravholme

– Det er svært få igjen av skogfinnenes fysiske kulturminner. Derfor er det så viktig å bevare disse, slik at de sammen kan fortelle oss hele historien om det som var, sier riksantikvar Hanna Geiran. 

Akkasaari er det skogfinske navnet på Kjerringholmen, som Riksantikvaren nå freder som en del av satsningen på skogfinnenes kulturminner. Selv om det skogfinske språket forsvant under fornorskningsprosessen, finnes det likevel flere fortellinger og forestillinger om hvorfor akkurat holmer ble brukt til gravlegging. Disse inngår i en muntlig tradisjon som er høyst levende i dag, og er en viktig del av vår felles kulturarv. 

Det fortelles at det hos den skogfinske befolkningen fantes en forestilling om at sjeler ikke beveger seg over vann, og dermed ikke kunne hjemsøke de levende. Denne forestillingen har sammenheng med et natursyn og en historisk tradisjon, med røtter i finsk-ugrisk sjamanisme og finsk mytologi, som skogfinnene brakte med seg fra Finland på 1600-tallet.

Historier om gravholmene
Finnskogen består av store skogsområder, med lange avstander mellom gård og kirke. Derfor var det ikke alltid praktisk mulig å gjennomføre gravferder til kirkegården sommerstid. I stedet ble de døde gravlagt midlertidig på holmer frem til vinteren kom. På isdekte vann og vinterføre ble det mulig å bruke slede, slik at de døde kroppene kunne fraktes til endelig gravsted i vigslet jord.  

Det finnes relativt lite litteratur som beskriver tradisjonen med midlertidige gravlegginger, men det vises til funksjonen med å være gravholme. Under befaringer Riksantikvaren har gjort i forbindelse med de skogfinske fredningene, har vi møtt ulike muntlige forklaringer om hvorfor skogfinnene valgte nettopp holmer. Om den skogfinske gården lå ved vannet, så ble den nærmeste holmen brukt som gravholme. Dette kunne være for å beholde en nærhet til den avdøde av både praktiske og følelsesmessige grunner. Akkasaari / Kjerringholmen er en slik skogfinsk gravholme. 

– Det oppleves nesten som et sakralt rom, der gravene ligger på holmens høyeste punkt, omkranset av høye furukroner. Det er lett å forstå hvorfor skogfinnene valgte dette stedet for å legge sine døde til midlertidig hvile, sier Marit Vestvik, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.  

Om fredningen
Når Riksantikvaren freder et område eller en bygning, så er det som en del av en større fortelling vi vil bevare kunnskapen og fortellingen om. Dette gjelder spesielt kulturminner eller kulturmiljøer som det er svært få igjen av.  

Mye av skogfinnenes kultur gikk tapt under fornorskningsprosessen. Derfor har Riksantikvaren i samarbeid med skogfinske organisasjoner sørget for at en samling av skogfinske kulturminner blir fredet. Hver fredning skal fortelle sin del av historien om det skogfinske samfunnet i Norge.   

En gravholme er også en del av vår immaterielle kulturarv, og fredningen av gravholmen Akkasaari / Kjerringholmen skal bidra til å bevare denne arven for ettertiden.