- Maktens språk må være klart og forståelig

Det oppsummerer direktør i Språkrådet Åse Wetås i en ny podkastepisode på Universitetsplassen om klart språk i jussen. 

Kanskje har du selv slitt med å forstå innholdet i brev fra Nav skrevet i et tungt språk med uforståelige juridiske termer. Eller vært usikker på hvordan du skal fylle ut et skjema når veiledningen preges av et fagspråk som likner gamle tekster fra 1800-tallet. Du er ikke alene.

-    Det er ofte mye vanskeligere å skrive enkelt og forståelig enn å bare reprodusere gamle formuleringer og gamle uklarheter. Derfor er skrivetrening og god metodikk helt nødvendig, forteller Wetås.

Jussen er maktens språk

Det er mange mennesker som har rettigheter i samfunnet som de ikke er i stand til å nyttiggjøre seg, fordi de ikke forstår at de har rettigheter, forteller Jon Christian Nordrum i podkastepisoden.

 - De har ikke språket som skal til for å forstå dem slik de er formulert. 
 Nordrum er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved UiO og leder Klarspråkprosjektet.

-    Jussen er jo maktens språk som politikere har fattet sine beslutninger i. Jussen er det språket som avgjør om folk får rett eller har plikt. For å kunne utføre sin plikt og få sine rettigheter så må man forstå det juridiske språket. Så dette handler om demokrati og rettsstat også.

I august 2016 inngikk Det juridiske fakultet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) en avtale om klarspråk. Et av formålene med avtalen er å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved fakultetet.

En effekt av arbeidet skal bli at uteksaminerte jusstudenter har utviklet ferdigheter i å skrive klare og forståelige juridiske tekster. Kompetanse om utforming av klart regelverk (lover og forskrifter) er særlig sentralt.

Språket er jussens medium

- Språket er jussens medium, det er måten vi kommuniserer og formidler jus på. Hvis språket ikke er klart så er det et stort problem. For å endre det er det viktig at vi starter der hvor jussens grunnstruktur skapes, og det er jo nettopp i for eksempel de statsrettslige, kontraktsrettslige og forvaltningsrettslige miljøene ved et juridisk fakultet. 

Det juridiske fakultet ved UiO har høy institusjonell selvtillit og er godt synlig blant jurister og i samfunnet, og det er symbolsk viktig at fakultetet setter klarspråk på dagsorden, mener Nordrum.

-    Det gjør at en hel profesjon får signaler om at dette er noe som er viktig og at det er en oppgave som vi må ta på alvor.

Målet med Klarspråkprosjektet er å utvikle en «sjangerinformert klarspråkteori» for jus. Her forsker Nordrum og flere på hva som er klart språk, hvorfor det ikke skrives i klarspråk og hvilke betingelser som må være på plass for at det skal skrives klart.

-    Vi skal utvikle teori og metoder som gjør studenter og jurister i stand til å skrive et klart språk. Vi skal gjøre det grunnleggende håndverket – som er hardt arbeid – for å skrive godt. Vi skal utdanne jurister som er bevisste på tekstens funksjoner, tekstenes oppgaver og de utfordringene som borgere har i samfunnet med å forstå tekster.

Lytt til podkast-episoden om klarspråk i forvaltning og utdanning