Det nye Barentshavet - Forskere er vitne til tydelige endringer med store konsekvenser
Barentshavet, slik vi har kjent det er ikke mer, ifølge en ny vitenskapelig publikasjon fra forskere i Norges største samarbeidsprosjekt: Arven etter Nansen.
![Toktbilde frå Arven etter Nansen 2021, med forskningsfartøyet Kronprins Haakon i bakgrunnen. Forskere arbeider på isen med lite eller ingen snødekke på. (Se bilde lenger ned for å sammenligne)](/data/images/public/17846853/18023105/4650ed14-f124-4b80-9b54-77434660a1e4-w_720.jpg)
Den isfrie og sørlige delen av Barentshavet har vært godt kartlagt og forstått, men den nordlige delen av Barentshavet som er isdekket om vinteren skiller seg ut som et av de polhavsområdene der klima- og endringene innen økosystem er mest markante. En gjennomgang av de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene i denne delen av Barentshavet kaster lys over omfattende endringer de siste tiårene.
Det fysiske miljøet i området preges av store årstidsvariasjoner, med delvis havisdekke om vinteren og våren, kontra hovedsakelig åpne farvann om sommeren og høsten. Observasjoner over flere tiår avslører at både luft og havtemperaturer varmes opp, isutbredelsen minker, lagdelingen i havet svekkes og en ser endringer i vannkjemi og i økosystem. Noen av de typiske arktiske kjennetegnene svekkes, men resultatene viser også store forskjeller mellom år, og påvirkning fra storskala variasjoner synliggjør utfordringen med å studere systemer i endring.
- Vi ser at det nordlige Barentshavet påvirkes av et varmere klima. Noen mer sørlige arter kan overleve lenger nord enn før, men likevel ser vi at vi fortsatt har et arktisk økosystem i det nordlige Barentshavet , sier prosjektleder og professor Marit Reigstad (UiT - Norges Arktiske Universitet) og medforfatter i publikasjonen.
Et helt nytt Arktis
De fysiske endringene i Barentshavet med varmere luft og hav, og mindre havis strekker seg langt utover lokal betydning og påvirker havet videre inn i Arktis. Disse endringene spiller en sentral rolle både når det gjelder transport av vannmasser og luft, og hvordan havisen beveger seg mellom nærliggende havområder og internt i Barentshavet.
- Endringene i det vi har sett og undersøkt har betydning også for andre arktiske regioner , sier forsker Sebastian Gerland (Norsk Polarinstitutt) som er hovedforfatter i publikasjonen.
Disse endringene påvirker tilgjengeligheten og dermed hvor mye menneskelig aktivitet som ønskes i regionen, samt at de påvirker økosystemet og dermed også samfunnet økonomisk, spesielt innen fiskeri.
Et endra Arktis krever mer oppfølging
Selv om flere av disse endringene overvåkes og kvantifiseres nå, er det fortsatt begrenset forståelse og data , spesielt for feltobservasjoner i vintermånedene når prøveinnsamlinger er utfordrende på grunn av havisen, mørke og kulde. Forståelsen av samspillet mellom fysiske og biogeokjemiske pådrivere, samt respons frå økosystem og komplekse tilbakekoplingsprosesser, krever videre oppmerksomhet.
- Forskningen om Barentshavets utvikling gir oss ikke bare innsikt i regionens dynamikk, men peker også mot videre behov for enda forbedret forståelse av klimaendringer og dens effekter globalt sett. Hva disse endringene betyr for fremtiden, er et spennende kapittel som utfolder seg under den arktiske horisonten, avslutter Gerland.
Les den vitenskaplige publikasjonen her: https://online.ucpress.edu/elementa/article/11/1/00088/197746/Still-Arctic-The-changing-Barents-Sea
------
Ekstrainfo om bildene:
De 3 bildene tok Sebastian i mai 1999 (det med Lance) i Barentshavet, og i mars 2021 på Q1 toktet med FF Kronprins Haakon (de to andre bilder).
Bildene viser litt forskjell både i isforhold (på bildet fra 1999 ser man at det er betydelig fribord og snødekke), mens på bildene fra Q1 i 2021 er isen relativt tynn med ingen eller lite snø på.
Noe man ellers ser frå vedlagte bilder er hvordan infrastruktur og forholdene for forskningen har endret seg fra 1999 til 2021.
Bildet med varmeutveksling mellom havet og atmosfære fra 2021 illustrerer også godt prosessen vi ser i Barentshavet akkurat nå.
![null](https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/public/17846853/18023105/f5c01df6-0059-4ed2-9a76-e97ef12e1eb6-w_720.jpg)
![null](https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/public/17846853/18023105/f403f7fb-74b0-47e0-8f00-bb530607fc72-w_720.jpg)
Nøkkelord
Kontakter
Førsteforfatter: Sebastian Gerland, Norsk polarinstitutt: sebastian.gerland@npolar.no, tlf: 95 86 18 50 (også et godt tidsvitne i området)
Kommunikasjon: Charlotte Stark, Arven etter Nansen: charlottes@met.no, tlf 98 10 72 06 (ta kontakt for større bildefiler)
Lenker
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Juni var kaldere enn mai mange steder1.7.2024 15:24:21 CEST | Pressemelding
Juni var blant de aller varmeste i Nord-Norge. I Sør-Norge var juni kaldere enn mai mange steder.
Hvordan har temperaturen endret seg der du bor?21.6.2024 06:00:00 CEST | Pressemelding
For første gang har Meteorologisk institutt laget temperaturstriper for Norge, regionene og fylkene.
Nytt opplevelsesspill for barn: i været18.6.2024 10:21:56 CEST | Presseinvitasjon
Lær om styrkene og kreftene i været, og hvordan de påvirkes av klimaendringer!
Tallene er klare: Mai var ekstremt varm1.6.2024 16:05:37 CEST | Pressemelding
Mai endte 4,0 grader over normalen, som er en tangering av den rekordvarme mai i 2018. Nord og vest i Sør-Norge var varmest med 7 grader over normalen.
Det er 33 år siden vi har målt en så kald dag i april2.5.2024 15:26:16 CEST | Pressemelding
Nord-Norge fikk en kald start og fem stasjoner med 15 til 20 års drift fikk den kaldeste april som noen gang er registrert. Landet sett under ett ender 0,6 grader under normalen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom