Budsjettkuttet til kiropraktorbehandling er usosialt og ugjennomtenkt

I NRK Dagsrevyen søndag fortalte Ingrid Henden at hun får behandling hos kiropraktor for sine plager i nakke og rygg. Henden forteller at hun er usikker på om hun har råd til å fortsette behandlingen dersom budsjettkuttet blir stående. Kuttet i kiropraktorbehandling ble også debattert i Dagsnytt 18 i går (tirsdag).

Henden deler skjebne med om lag 1,4 millioner nordmenn som har muskelskjelettplager. Kuttforslaget, på 100 millioner kroner, gjør at pasientene må ta en større del av regningen alene.

- Vi er dypt bekymret for at kuttet vil treffe hardest blant de som allerede sliter mest. Det betyr at mange vil velge å avstå fra behandling og da særlig de med dårlig råd. Det er åpenbart usosialt, sier  Anne Marie Selboskar, styreleder i Norsk Kiropraktorforening.

Muskelskjelettplager er en av hovedårsakene til sykefravær og uførepensjonering. Dette er plager som særlig rammer arbeidstakere i lavtlønnsyrker og i kvinnedominerte yrker; som renholdere, butikkmedarbeidere, førskolelærere og helse- og omsorgsarbeidere.

- Dette er viktige arbeidstakere som vi er helt avhengige av. De som oppsøker kiropraktor gjør det fordi de ønsker å kunne fortsette å stå i arbeid, trass i sine plager. Vi har sett en alarmerende tendens til at muskelskjelettplager ikke prioriteres, og dette kuttforslaget er nok et steg i feil retning, sier Selboskar.  

Regjeringens nye arbeidsminister, Tonje Brenna, har løftet frem arbeidslinja som sin fanesak, og har uttalt at hvis vi skal trygge de som ikke kan jobbe, må mange nok jobbe.

- Kuttforslaget kan gi en utilsiktet økning i sykefraværet og uførepensjoneringen. Det betyr økte utgifter, og flere som blir stående utenfor arbeidslivet. Det er å motarbeide arbeidslinja, fortsetter Selboskar.

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse og omsorgsdepartementet sier at de gjennom kuttet har fått frigjort 100 millioner kroner, som de blant annet kan bruke til å redde fastlegeordningen.

- Det virker som regjeringen i siste liten har lett etter penger for å styrke fastlegetjenesten. Kuttet virker ugjennomtenkt, sier Selboskar. 

I følge Selboskar, avlaster kiropraktorene pressede fastleger i betydelig grad. De som har muskelskjelettplager kan gå direkte til kiropraktor for sine plager, uten henvisning fra sin fastlege. Allerede i dag avlaster kiropraktorene fastlegene med over 2 millioner konsultasjoner i året. Det er et potensial for å øke dette tallet for å avlaste fastlegene ytterligere. Kuttforslaget vil imidlertid føre til at færre vil gå til kiropraktor, og at presset på fastlegene og fastelgekrisen forsterkes. Det kan da umulig være tilsiktet, spør Selboskar.

- Det er rett ut sagt selvmotsigende at regjeringen skal «redde fastlegetjenesten» ved unødvendig å kanalisere et stort antall nye muskelskjelettpasienter inn til allerede overarbeidede fastleger. Kiropraktorene avlaster i dag ved å yte helsehjelp til nesten 400 000 pasienter i året, sier Selboskar.

Krat Bjørkholt mener at pasientene har mulighet til heller å gå til fysioterapeut, som er en del av den offentlige helsetjenesten. Men fysioterapeutene har ikke henvisnings- og sykemeldingsrett. De kan derfor ikke avlaste fastlegene på samme måte som kiropraktorene. Det er mange steder opp til 8-14 ukers ventetid hos fysioterapeuter.

- For pasienter som ønsker fortsatt å kunne stå i arbeid, vil to-tre måneder være for lang tid å vente. Da øker risikoen for at pasientene faller helt ut av arbeidslivet, sier Selboskar.  

Budsjettkuttet er usosialt, rammer lavtlønte og kvinner. Den motarbeider arbeidslinja. Det vil øke presset på den offentlige helsetjenesten og køen av ventende pasienter vil fortsette å vokse.

- Vi har vanskelig for å tro at dette kan være regjeringens intensjon, eller et kutt som Stortinget kan stille seg bak. Vi setter derfor vår lit til at regjeringspartiene og SV retter opp i dette gjennom budsjettforhandlingene, avslutter Selboskar.