Aarebrotforelesningen 2024 skal holdes av Kalle Moene

Karl Ove Moene, som er hans fulle navn, har utpekt seg som en fremragende formidler innenfor økonomifaget. Han er økonom og professor emeritus ved økonomisk institutt, ved Universitetet i Oslo.  

Moenes forskning dreier seg blant annet om hvordan økonomisk ulikhet og velstandsfordeling henger sammen med organiseringen av arbeidsmarkedet og økonomiske institusjoner, for eksempel i den nordiske samfunnsmodellen.  Han er kanskje spesielt kjent for å fronte grunninntekt (også kalt borgerlønn) som et middel til å fordele velstand i land så forskjellige som India og Norge. 

— Kalle Moene evner å fange publikum med sin tilstedeværelse og sitt engasjement for økonomifaget. Han har den unike evnen til å forklare komplekse økonomiske problemer på en engasjerende måte, noe som er helt i ånden til Frank Aarebrot, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.  

En stor inspirasjon  

Hensikten med Aarebrotforelesningen er å hedre den muntlige formidlingstradisjonen som Frank Aarebrot var en sterk representant for.  Fagpersonene som blir invitert til å holde forelesningene har alle utmerket seg med særlige kvaliteter som forelesere i en muntlig fortellerstil, uavhengig av fagbakgrunn og akademisk institusjon. 

— Det er en stor ære å bli spurt om å være årets Aarebrotforeleser. Jeg er så heldig å ha kjent Frank Aarebrot personlig. Han var en viktig offentlig intellektuell. Han brant for faget sitt og for å drive forskningsbasert opplysning i samfunnsdebatten. Jeg er inspirert av måten han arbeidet på og av hvordan han maktet å være faglig klar og politisk spiss samtidig som han var tolerant mot folk som hadde et annet syn. Dessuten var det befriende at han ikke tok seg selv så høytidelig, sier Kalle Moene.   

200 minutter om ulikhet og likhet 

De 200 minuttene han har til rådighet under Aarebrotforelesningen skal han å bruke på i å ta opp en generell utfordring han brenner for:  

— I samfunnsfagene studerer vi det som er eller det som har vært. Begge deler er viktig. Men vi bør kanskje også studere det som kunne ha vært blant de mange alternative økonomiske og sosiale ordningene som aldri ble noe av. Med andre ord kan vi kanskje forstå dagens problemer bedre ved også å studere noen av de verdene som ikke finnes – ennå, sier han.   

Han tror dette vil kunne gjøre oss bedre i stand til å forstå den spesielle blandingen av likhet og ulikhet i den historiske utviklingen i Norge og Sverige fra 1930 til i dag, og samspillet mellom marked, ulikhet og sosial trygghet i rike og fattige land. 

— Både for Norge og andre land er spørsmålet: Etter 100 år med markedsorientert sosialisme for materielle forbedringer, hva vil nå skje?, spør Moene entusiastisk.  

På studentenes hjemmebane 

Nytt i år er at forelesningen flyttes fra Universitetsaulaen til studentenes storstue, Teglverket på Det Akademiske Kvarter.   

— Vi synes det er gøy å ta i bruk Kvarteret til forelesningen igjen, samme sted som Aarebrot holdt den sagnomsuste forelesningen “200 år på 200 minutter” i 2014. Nå er vi på studentenes hjemmebane, det tror kan bli flott, avslutter Margareth Hagen.