Det var i løpet av dagen mange gode innlegg om hvordan vi sammen kan bruke fysisk aktivitet som medisin og videre utvikle grønn resept-ordningen.

– Den beste aktiviteten er den du får gjort. Fysisk aktivitet og aktive tiltak er god medisin for veldig mange ulike tilstander og diagnoser. Ikke minst vil det være forebyggende for å bedre den nasjonale folkehelsen, sier leder i Norsk Osteopatforbund, Tomas Collin, som holdt et innlegg om å ta alle gode krefter i bruk, både innen og utenfor den etablerte helsetjenesten. 

En felles utfordring

– Vi er alle enige om at fysisk aktivitet er viktig. Det gjør ikke bare at vi klarer oss bedre fysisk, men det gir oss livsmestring og bedre psykisk helse. Befolkningens helsekompetanse og de valgene den enkelte gjør, har stor innflytelse på egen helse og på samfunnet. Vi gjør dessverre ikke bare kloke valg, og vi som jobber med dette kjenner regnestykkene som handler om penger og sykefravær, og tøffe prioriteringer av helsetjenester. Jeg er helt sikker på at vår politiske ledelse, uansett parti, klør seg i hodet på hvordan vi skal klare å møte disse utfordringene fremover.

Peker på profesjonsnøytrale takster

– Hvorfor ikke gi rom for profesjonsnøytrale takster også utover i helsetjenesten? Utover leger og fysioterapeuter med avtale, så finnes det tusenvis av kvalifiserte og autoriserte osteopater, naprapater, fysioterapueter uten avtale for å nevne noen. Her finnes det rom for både valgfrihet og kapasitet, og det er viktigere at brukerne får den tjenesten de har behov for enn hvem som leverer den. Jeg tror også vi bør vurdere om ressursgrupper innen friskliv, trening og kosthold burde være del av dette. De gjør en viktig jobb for mange, fortsetter Collin.

Den beste aktiviteten er den som gjennomføres

– Jeg tror vi må senke terskelen når vi tilrettelegger for at folk skal være og forbli fysisk aktive. Noen trenger selvfølgelig faglig spisskompetanse og må få individuelt tilpasset helsehjelp. Likevel så jeg tror vi som jobber med dette er enige om at store grupper kan gjøre nesten hva som helst, så lenge de gjør noe. X-faktoren er den psykososoiale kontektsten gjennom tilhørighet, trygghet, mestring, og meningsfullhet. Dette tror jeg kan være en katalysator for å få folk til å opprettholde den nødvendige mengden med aktivitet. Den beste aktiviteten er den du får gjort, ikke den du eller vi tenkte du burde ha gjort, avslutter Collin.