Mange vil ha stein fra Stad skipstunnel

Kystverket skal bygge verdens første skipstunnel. Dimensjonene er massive, og totalt skal det tas ut ca. 3 millioner kubikkmeter fast fjell, som tilsvarer ca. 5.4 millioner kubikkmeter sprengte steinmasser, av tunnelen.

– Stad skipstunnel er først og fremst et sjøsikkerhetsprosjekt, men synergiene av tunnelen er mange. Stein fra skipstunnelen kan gi flere nye næringsareal i området rundt Stad og mange nye arbeidsplasser, sier prosjektleder for Stad skipstunnel i Kystverket, Terje Skjeppestad.

I kommunene rundt skipstunnelen er det mangel på steinmasser og interessen blant potensielle mottakere er stor.  Vanylven kommune har fem mottakssteder som ønsker steinmasser, Stad kommune har seks, mens Kinn kommune har sju. I tillegg finnes det en liste med reservetiltak i Sande kommune.

Mange gode tiltak
Kystverket var nylig rundt i disse kommunene og besøkte næringsaktører som ønsker å få steinmasser fra Stad skipstunnel.

– Her er det mange gode tiltak, som vil gi mange nye næringsområder og arbeidsplasser i regionen. Vi ser at skipstunnelen kan være med å skape nye kaier, moloer, nye næringsarealer, utvidede fabrikklokaler, hotell, badeland, ja, det meste. Dette passer godt inn i vår bestilling om å optimalisere prosjektet mest mulig og vi ønsker derfor å legge til rette for god gjenbruk av steinmassene, sier Skjeppestad.

Totalt er det altså ca. 5,4 millioner kubikkmeter sprengt stein som skal ut av skipstunnelen. Planen er at omtrent halvparten skal benyttes i nærheten av tunnelen, til entringsområdene og til nye kommunale næringsområder i Kjøde og Lesto, mens planen er at den andre halvparten skal fordeles til å utvikle nye eller eksisterende hamner og næringsområde i kommunene rundt skipstunnelen. Totalt sett er det kommet inn ønsker om mer steinmasser enn det som skal tas ut av tunnelen.

Ikke nok stein til alle
– Dessverre har vi ikke nok steinmasser til alle tiltakene og vi er nødt til å gjøre en prioritering, sier Skjeppestad.

Hva er det Kystverket ser etter når dere skal prioritere hvem som får steinmasser fra skipstunnelen?

– For det første er det en del absolutte krav, at en kan komme til med lekter og/eller båt, at der er fortøynings- og ankringspunkt og at der er plass og areal slik at vi får levert steinen på land. Samtidig er det krav om modenhet, at reguleringsplaner og alle offentlige søknader er i rute. Til sist ser vi på tidsperspektivet for realisering- og nytten av prosjektet, hva skaper det av utvikling, arbeidsplasser og for eksempel framtidig sjøtransport. Vi er også nødt til å tenke på kostnader, sier Skjeppestad.

Kystverket satser på å ha klar en prioriteringsliste over mottakere som kan forvente stein fra skipstunnelen tidlig på nyåret.

Vil ikke deponere masser på sjøbunnen
I den opprinnelige bestillingen til Kystverket står det at det skal benyttes en del steinmasser i nærheten av tunnelåpningene, og at resten skal deponeres på sjøbunnen i Moldefjorden.

– Vi har fått godkjent av Statsforvalteren at vi kan deponere stein i Moldefjorden, men slik deponering på havbunnen synes både vi og flere med oss ikke er en særlig god løsning, blant annet på grunn av det store behovet for stein og nye næringsarealer som er i området, og det å kunne skape synergier fra tunnelprosjektet, sier prosjektleder Skjeppestad.

Kystverket har fått aksept fra Nærings- og fiskeridepartementet for denne tankegangen: I en region der det er mangel på masser og næringsareal, skal man søke å finne ny bruk av steinmassene fra Stad skipstunnel.

Skjær i sjøen?
Men å laste stein om bord i lekter og frakte den sjøveien til næringstiltak er dyrt. Derfor er Kystverket avhengig av at steinen til de to næringsområdene på Lesto og Kjøde kan fraktes med dumper, rett ut av tunnelåpningen. Dette er mye rimeligere enn omlasting til mindre lastebiler eller over til lektertransport.  

– Gode transportløsninger, uten omlasting, til næringsområdene Kjøde og Lesto vil være svært kostnadsbesparende, og gir oss et godt handlingsrom til å levere steinmasser på lektere til de andre som ønsker steinmassene fra skipstunnelen, sier Skjeppestad.

Det viser seg imidlertid vanskelig å få godkjenning for å kjøre masser på fylkesveiene i området, for det er i utgangspunktet ikke tillat å kjøre dumpertrafikk på norske veier.

– Vi er i dialog med Statens vegvesen om å få dispensasjon fra regelverket. Vi er avhengig av å frakte masser på vei til næringsområdene i Kjøde og Moldefjorden, for å spare penger slik at vi kan sikre leveranser av masser til de andre tiltakene. Til syvende og sist har vi det godkjente deponeringsområdet på bunnen av Moldefjorden å falle tilbake på. Men slik deponering gir ikke nye næringsarealer og arbeidsplasser, og det er en dårlig løsning for alle, sier Terje Skjeppestad.

• Se liste over tiltak som ønsker stein fra Stad skipstunnel

Fakta

Kystverket har fått i oppdrag å bygge Stad skipstunnel, verdens første fullskala skipstunnel. Selve byggeprosjektet skal utføres av en hovedentreprenør gjennom en totalentreprise. Det skal lyses ut i 2024 og det kan bli byggestart i 2025.

Målsettingen med prosjekt Stad skipstunnel er å forbedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport forbi Stad, trolig det mest værutsatte og farligste havstykket langs norskekysten. I tillegg skal prosjektet optimaliseres for å hente ut andre nyttegevinster. Gjenbruk av steinmasser er en del av denne optimaliseringen.

Skipstunnelen skal bygges der Stad-halvøya er på det smaleste, mellom Moldefjorden og Kjødepollen, i Vanylvsfjorden. Tunnelen blir 1,7 kilometer lang (2,2 km med entringsområder), 50 meter høy og med en bredde på 36 meter − som betyr at fartøy opp til størrelsen på Kystruten/Hurtigruten  vil kunne få en sikker seilas forbi Stadlandet.