Klimaendringer: Muligheten til å produsere kunstsnø før jul er nær halvert i Innlandet
10.11.2023 11:51:02 CET | Meteorologisk institutt | Pressemelding
Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon før jul er nesten halvert de siste 40 årene. I fremtiden vil mulighetsrommet bli enda kortere.

– Økt temperatur om høsten vil gi færre dager hvor det er mulig med tradisjonell snøproduksjon, sier prosjektleder og forsker ved NTNU, Rune Strand Ødegård.
Ødegård presiserer at halveringen gjelder for skianlegg som produserer snø i høyden 400-600 meter over havet (moh.). Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon over denne grensen har også minket, men ikke i like stor grad.
Sammen med Ketil Isaksen fra Meteorologisk institutt og Geir Ødegaard Olsen fra Norwegian Snow Consulting har de på bestilling fra regionalt forskningsfond Innlandet sett på snø- og skiforhold i Innlandet fram mot 2050.
– Anleggene er avhengig av effektiv snøproduksjon i tørt og kaldt vær for å kunne åpne til jul, sier Ødegård.
Han forklarer at det har blitt mindre av denne værtypen på høsten de siste 40 årene, og at trenden vil fortsette i framtiden.
Må lagre snøen gjennom sommeren for å sikre åpning før jul
Innlandet er en populær skidestinasjon og har mange store nasjonale og internasjonale arrangement for langrenn og skiskyting. Fram mot 2050 må anleggene i større grad produsere snø sesongen før, for å sikre åpning til jul. Dette gjelder spesielt anleggene som ligger under 600 moh.
Utviklingen har vært tydelig de siste 30-40 årene, og alt tyder på at snølagring blir mer sentralt.
– Anleggene kan ikke regne med natursnø og tradisjonell snøproduksjon i november og desember i fremtiden, sier Ødegård.
Et alternativ er ny teknologi for snøproduksjon i plussgrader.
– Snølagring med dagens praksis er kostbart. Det er behov for å effektivisere metodene for å redusere kostnadene og CO2-avtrykket, sier Ødegård.
Kan bli 50 dager kortere skisesong
Skisesongen i Innlandet vil i gjennomsnitt bli 30 dager kortere med middels utslippsscenario og mer enn 50 dager kortere med høyt utslippsscenario. Forskjellene på lengden av skisesongen mellom lavlandet og høyereliggende områder vil fortsette å øke.
– Snøen og skiføret uteblir i større og større grad der de fleste bor, forklarer Ketil Isaksen.
Isaksen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og er selv en skientusiast.
– Skal du på ski i jula eller i påsken og ønsker å gå på natursnø i fremtiden, må du dra lenger nord og høyere til fjells, sier Isaksen.
Anleggene helt nord i Innlandet vil fortsatt ha lang sesong i fremtiden. Det er anleggene i sør – og spesielt de som ligger under 600 moh. – som vil merke klimaendringene mest, sier Isaksen.
– Det er ikke lenger en selvfølge at anleggene kan åpne før jul og holde åpent helt til påske, forklarer Isaksen.
Slik har skisesongen endret seg de siste 60 årene
De største endringene i snøforhold på grunn av klimaendringer har skjedd helt sør i fylket. Enkelte steder har i dag 50 dager kortere skisesong sammenlignet med 1960-tallet.
– Spesielt områder rundt Mjøsa og Randsfjorden har fått betraktelig kortere sesong, sier Isaksen.
Nord i fylket har ikke sesongen endret seg like mye, enkelte steder har faktisk fått litt lenger sesong de siste tiårene.
– Bjorli og Grotli er to eksempler på populære skisteder som fortsatt kan lokke med en lang skisesong med natursnø, avslutter Isaksen.
Steder med minst endring, eller svak økning i antall dager med skiføre:
-
Grotli
-
Bjorli
Steder med 10-50 dager kortere sesong:
-
Lillehammer
-
Hafjell og Kvitfjell
-
Beitostølen
-
Trysil
-
Lygna
Nøkkelord
Kontakter
Ketil IsaksenKlimaforsker ved Meteorologisk institutt
Tel:928 55 525ketili@met.noRune Strand Ødegård (prosjektleder)NTNU
Tel:99225273rune.oedegaard@ntnu.noBilder



Dokumenter
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Januar brøt rekken med temperaturer over normalen3.2.2026 11:36:18 CET | Pressemelding
Mens desember var varm og våt, ble januar kald og tørr mange steder. – Januar brøt rekken med 20 måneder på rad over temperaturnormalen, sier klimaforsker Jostein Mame
2025 er det varmeste året vi har målt7.1.2026 09:00:00 CET | Pressemelding
Aldri før har vi registrert et så varmt år som 2025. De høye temperaturene er sterkt knyttet til menneskeskapte klimaendringer, ifølge en helt ny rapport.
Presseinvitasjon til Klimastatus: Slik synliggjør klimaendringene seg i været7.1.2026 09:00:00 CET | Presseinvitasjon
Verden har nådd et punkt hvor man kan se «fingeravtrykk» av klimaendringene i alt vær. På Klimastatus går vi gjennom værhendelser i 2025 og forklarer hvordan de kan knyttes til klimaendringene.
Desember enda 3 grader over normalen5.1.2026 10:53:21 CET | Pressemelding
Julemånaden desember ble varm og våt i nord og snøfattig i sør.
Vi legger en varm høstsesong bak oss2.12.2025 15:51:39 CET | Pressemelding
Høsten endte opp med å bli den sjuende varmeste høstsesongen vi har hatt siden målingene startet i 1901. Det gir et tydelig klimasignal om at den globale oppvarmingen også påvirker temperaturene her hjemme.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom