Klimaendringer: Muligheten til å produsere kunstsnø før jul er nær halvert i Innlandet
Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon før jul er nesten halvert de siste 40 årene. I fremtiden vil mulighetsrommet bli enda kortere.
– Økt temperatur om høsten vil gi færre dager hvor det er mulig med tradisjonell snøproduksjon, sier prosjektleder og forsker ved NTNU, Rune Strand Ødegård.
Ødegård presiserer at halveringen gjelder for skianlegg som produserer snø i høyden 400-600 meter over havet (moh.). Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon over denne grensen har også minket, men ikke i like stor grad.
Sammen med Ketil Isaksen fra Meteorologisk institutt og Geir Ødegaard Olsen fra Norwegian Snow Consulting har de på bestilling fra regionalt forskningsfond Innlandet sett på snø- og skiforhold i Innlandet fram mot 2050.
– Anleggene er avhengig av effektiv snøproduksjon i tørt og kaldt vær for å kunne åpne til jul, sier Ødegård.
Han forklarer at det har blitt mindre av denne værtypen på høsten de siste 40 årene, og at trenden vil fortsette i framtiden.
Må lagre snøen gjennom sommeren for å sikre åpning før jul
Innlandet er en populær skidestinasjon og har mange store nasjonale og internasjonale arrangement for langrenn og skiskyting. Fram mot 2050 må anleggene i større grad produsere snø sesongen før, for å sikre åpning til jul. Dette gjelder spesielt anleggene som ligger under 600 moh.
Utviklingen har vært tydelig de siste 30-40 årene, og alt tyder på at snølagring blir mer sentralt.
– Anleggene kan ikke regne med natursnø og tradisjonell snøproduksjon i november og desember i fremtiden, sier Ødegård.
Et alternativ er ny teknologi for snøproduksjon i plussgrader.
– Snølagring med dagens praksis er kostbart. Det er behov for å effektivisere metodene for å redusere kostnadene og CO2-avtrykket, sier Ødegård.
Kan bli 50 dager kortere skisesong
Skisesongen i Innlandet vil i gjennomsnitt bli 30 dager kortere med middels utslippsscenario og mer enn 50 dager kortere med høyt utslippsscenario. Forskjellene på lengden av skisesongen mellom lavlandet og høyereliggende områder vil fortsette å øke.
– Snøen og skiføret uteblir i større og større grad der de fleste bor, forklarer Ketil Isaksen.
Isaksen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og er selv en skientusiast.
– Skal du på ski i jula eller i påsken og ønsker å gå på natursnø i fremtiden, må du dra lenger nord og høyere til fjells, sier Isaksen.
Anleggene helt nord i Innlandet vil fortsatt ha lang sesong i fremtiden. Det er anleggene i sør – og spesielt de som ligger under 600 moh. – som vil merke klimaendringene mest, sier Isaksen.
– Det er ikke lenger en selvfølge at anleggene kan åpne før jul og holde åpent helt til påske, forklarer Isaksen.
Slik har skisesongen endret seg de siste 60 årene
De største endringene i snøforhold på grunn av klimaendringer har skjedd helt sør i fylket. Enkelte steder har i dag 50 dager kortere skisesong sammenlignet med 1960-tallet.
– Spesielt områder rundt Mjøsa og Randsfjorden har fått betraktelig kortere sesong, sier Isaksen.
Nord i fylket har ikke sesongen endret seg like mye, enkelte steder har faktisk fått litt lenger sesong de siste tiårene.
– Bjorli og Grotli er to eksempler på populære skisteder som fortsatt kan lokke med en lang skisesong med natursnø, avslutter Isaksen.
Steder med minst endring, eller svak økning i antall dager med skiføre:
-
Grotli
-
Bjorli
Steder med 10-50 dager kortere sesong:
-
Lillehammer
-
Hafjell og Kvitfjell
-
Beitostølen
-
Trysil
-
Lygna
Nøkkelord
Kontakter
Ketil IsaksenKlimaforsker ved Meteorologisk institutt
Tel:928 55 525ketili@met.noRune Strand Ødegård (prosjektleder)NTNU
Tel:99225273rune.oedegaard@ntnu.noBilder
Dokumenter
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Aldri før har vi målt tropevarme på høsten1.10.2024 15:08:23 CEST | Pressemelding
Norges første tropedag i september, ekstrem varme i nord og opptil tre ganger så mye nedbør som normalt enkelte steder i sør – september var ekstraordinær.
Fjorårets rekordvarme i Nord-Norge ble i august i år slått med nesten to grader2.9.2024 15:33:40 CEST | Pressemelding
– At så mange stasjoner har satt temperaturrekorder med stor margin i Nord-Norge og på Svalbard, er svært uvanlig, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.
Sommerens styrtregn er bare starten26.8.2024 13:29:39 CEST | Pressemelding
Den største direkte konsekvensen av klimaendringene i Norge er mer regn, og den kortvarige intense nedbøren øker mest. Sommerens styrtregn i Sør-Norge er bare en forsmak på hva vi må forvente i fremtiden.
Juli var varmest i Finnmark1.8.2024 14:56:41 CEST | Pressemelding
Juli delte Norge i to. Vått i sør og varmt i nord. Østlandet fikk den femte våteste juli-måneden vi har registrert og Nord-Norge fikk den femte varmeste.
Juni var kaldere enn mai mange steder1.7.2024 15:24:21 CEST | Pressemelding
Juni var blant de aller varmeste i Nord-Norge. I Sør-Norge var juni kaldere enn mai mange steder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom