Klimaendringer: Muligheten til å produsere kunstsnø før jul er nær halvert i Innlandet
Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon før jul er nesten halvert de siste 40 årene. I fremtiden vil mulighetsrommet bli enda kortere.
![Arrangementer før jul for langrenn og skiskyting vil i økende grad være avhengig av snølagring og i mindre grad tradisjonell snøproduksjon på høsten.](/data/images/public/17846853/18020839/290c78af-fd58-489e-bb7f-2bcde234253f-w_720.jpeg)
– Økt temperatur om høsten vil gi færre dager hvor det er mulig med tradisjonell snøproduksjon, sier prosjektleder og forsker ved NTNU, Rune Strand Ødegård.
Ødegård presiserer at halveringen gjelder for skianlegg som produserer snø i høyden 400-600 meter over havet (moh.). Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon over denne grensen har også minket, men ikke i like stor grad.
Sammen med Ketil Isaksen fra Meteorologisk institutt og Geir Ødegaard Olsen fra Norwegian Snow Consulting har de på bestilling fra regionalt forskningsfond Innlandet sett på snø- og skiforhold i Innlandet fram mot 2050.
– Anleggene er avhengig av effektiv snøproduksjon i tørt og kaldt vær for å kunne åpne til jul, sier Ødegård.
Han forklarer at det har blitt mindre av denne værtypen på høsten de siste 40 årene, og at trenden vil fortsette i framtiden.
Må lagre snøen gjennom sommeren for å sikre åpning før jul
Innlandet er en populær skidestinasjon og har mange store nasjonale og internasjonale arrangement for langrenn og skiskyting. Fram mot 2050 må anleggene i større grad produsere snø sesongen før, for å sikre åpning til jul. Dette gjelder spesielt anleggene som ligger under 600 moh.
Utviklingen har vært tydelig de siste 30-40 årene, og alt tyder på at snølagring blir mer sentralt.
– Anleggene kan ikke regne med natursnø og tradisjonell snøproduksjon i november og desember i fremtiden, sier Ødegård.
Et alternativ er ny teknologi for snøproduksjon i plussgrader.
– Snølagring med dagens praksis er kostbart. Det er behov for å effektivisere metodene for å redusere kostnadene og CO2-avtrykket, sier Ødegård.
Kan bli 50 dager kortere skisesong
Skisesongen i Innlandet vil i gjennomsnitt bli 30 dager kortere med middels utslippsscenario og mer enn 50 dager kortere med høyt utslippsscenario. Forskjellene på lengden av skisesongen mellom lavlandet og høyereliggende områder vil fortsette å øke.
– Snøen og skiføret uteblir i større og større grad der de fleste bor, forklarer Ketil Isaksen.
Isaksen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og er selv en skientusiast.
– Skal du på ski i jula eller i påsken og ønsker å gå på natursnø i fremtiden, må du dra lenger nord og høyere til fjells, sier Isaksen.
Anleggene helt nord i Innlandet vil fortsatt ha lang sesong i fremtiden. Det er anleggene i sør – og spesielt de som ligger under 600 moh. – som vil merke klimaendringene mest, sier Isaksen.
– Det er ikke lenger en selvfølge at anleggene kan åpne før jul og holde åpent helt til påske, forklarer Isaksen.
Slik har skisesongen endret seg de siste 60 årene
De største endringene i snøforhold på grunn av klimaendringer har skjedd helt sør i fylket. Enkelte steder har i dag 50 dager kortere skisesong sammenlignet med 1960-tallet.
– Spesielt områder rundt Mjøsa og Randsfjorden har fått betraktelig kortere sesong, sier Isaksen.
Nord i fylket har ikke sesongen endret seg like mye, enkelte steder har faktisk fått litt lenger sesong de siste tiårene.
– Bjorli og Grotli er to eksempler på populære skisteder som fortsatt kan lokke med en lang skisesong med natursnø, avslutter Isaksen.
Steder med minst endring, eller svak økning i antall dager med skiføre:
-
Grotli
-
Bjorli
Steder med 10-50 dager kortere sesong:
-
Lillehammer
-
Hafjell og Kvitfjell
-
Beitostølen
-
Trysil
-
Lygna
Nøkkelord
Kontakter
Ketil IsaksenKlimaforsker ved Meteorologisk institutt
Tel:928 55 525ketili@met.noRune Strand Ødegård (prosjektleder)NTNU
Tel:99225273rune.oedegaard@ntnu.noBilder
![Kartet viser forskjeller i lengden på skisesongen for de to normalperiodene 1961-1990 sammenlignet med 1991-2020 beregnet fra senorge data. De svarte feltene er skianlegg hentet fra Kartverket (geonorge.no). De høyeste områdene kan være usikre på grunn av få værstasjoner.](/data/images/public/17846853/18020839/2d5aef1f-16c5-4bf5-8e20-0e74e4cfa596-w_240.png)
![Rune Strand Ødegård, forsker ved NTNU](/data/images/public/17846853/18020839/05690c50-3fb4-4cc1-ac20-e73025d9add8-w_240.jpeg)
![Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt](/data/images/public/17846853/18020839/334d7f52-5535-4b25-9f1e-d5c066f54d4a-w_240.jpg)
Dokumenter
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Juni var kaldere enn mai mange steder1.7.2024 15:24:21 CEST | Pressemelding
Juni var blant de aller varmeste i Nord-Norge. I Sør-Norge var juni kaldere enn mai mange steder.
Hvordan har temperaturen endret seg der du bor?21.6.2024 06:00:00 CEST | Pressemelding
For første gang har Meteorologisk institutt laget temperaturstriper for Norge, regionene og fylkene.
Nytt opplevelsesspill for barn: i været18.6.2024 10:21:56 CEST | Presseinvitasjon
Lær om styrkene og kreftene i været, og hvordan de påvirkes av klimaendringer!
Tallene er klare: Mai var ekstremt varm1.6.2024 16:05:37 CEST | Pressemelding
Mai endte 4,0 grader over normalen, som er en tangering av den rekordvarme mai i 2018. Nord og vest i Sør-Norge var varmest med 7 grader over normalen.
Det er 33 år siden vi har målt en så kald dag i april2.5.2024 15:26:16 CEST | Pressemelding
Nord-Norge fikk en kald start og fem stasjoner med 15 til 20 års drift fikk den kaldeste april som noen gang er registrert. Landet sett under ett ender 0,6 grader under normalen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom