Meteorologisk institutt

Klimaendringer: Muligheten til å produsere kunstsnø før jul er nær halvert i Innlandet

Del

Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon før jul er nesten halvert de siste 40 årene. I fremtiden vil mulighetsrommet bli enda kortere.

Arrangementer før jul for langrenn og skiskyting vil i økende grad være avhengig av snølagring og i mindre grad tradisjonell snøproduksjon på høsten.
Arrangementer før jul for langrenn og skiskyting vil i økende grad være avhengig av snølagring og i mindre grad tradisjonell snøproduksjon på høsten. Foto:Rune Strand Ødegård

– Økt temperatur om høsten vil gi færre dager hvor det er mulig med tradisjonell snøproduksjon, sier prosjektleder og forsker ved NTNU, Rune Strand Ødegård. 

Ødegård presiserer at halveringen gjelder for skianlegg som produserer snø i høyden 400-600 meter over havet (moh.). Antall timer med mulig kunstsnøproduksjon over denne grensen har også minket, men ikke i like stor grad. 

Sammen med Ketil Isaksen fra Meteorologisk institutt og Geir Ødegaard Olsen fra Norwegian Snow Consulting har de på bestilling fra regionalt forskningsfond Innlandet sett på snø- og skiforhold i Innlandet fram mot 2050.  

– Anleggene er avhengig av effektiv snøproduksjon i tørt og kaldt vær for å kunne åpne til jul, sier Ødegård. 

Han forklarer at det har blitt mindre av denne værtypen på høsten de siste 40 årene, og at trenden vil fortsette i framtiden.

Må lagre snøen gjennom sommeren for å sikre åpning før jul 

Innlandet er en populær skidestinasjon og har mange store nasjonale og internasjonale arrangement for langrenn og skiskyting. Fram mot 2050 må anleggene i større grad produsere snø sesongen før, for å sikre åpning til jul. Dette gjelder spesielt anleggene som ligger under 600 moh.

Utviklingen har vært tydelig de siste 30-40 årene, og alt tyder på at snølagring blir mer sentralt.

– Anleggene kan ikke regne med natursnø og tradisjonell snøproduksjon i november og desember i fremtiden, sier Ødegård.

Et alternativ er ny teknologi for snøproduksjon i plussgrader. 

– Snølagring med dagens praksis er kostbart. Det er behov for å effektivisere metodene for å redusere kostnadene og CO2-avtrykket, sier Ødegård. 

Kan bli 50 dager kortere skisesong

Skisesongen i Innlandet vil i gjennomsnitt bli 30 dager kortere med middels utslippsscenario og mer enn 50 dager kortere med høyt utslippsscenario. Forskjellene på lengden av skisesongen mellom lavlandet og høyereliggende områder vil fortsette å øke. 

– Snøen og skiføret uteblir i større og større grad der de fleste bor, forklarer Ketil Isaksen. 

Isaksen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og er selv en skientusiast.

– Skal du på ski i jula eller i påsken og ønsker å gå på natursnø i fremtiden, må du dra lenger nord og høyere til fjells, sier Isaksen. 

Anleggene helt nord i Innlandet vil fortsatt ha lang sesong i fremtiden. Det er anleggene i sør – og spesielt de som ligger under 600 moh. – som vil merke klimaendringene mest, sier Isaksen. 

– Det er ikke lenger en selvfølge at anleggene kan åpne før jul og holde åpent helt til påske, forklarer Isaksen. 

Slik har skisesongen endret seg de siste 60 årene

De største endringene i snøforhold på grunn av klimaendringer har skjedd helt sør i fylket. Enkelte steder har i dag 50 dager kortere skisesong sammenlignet med 1960-tallet.

– Spesielt områder rundt Mjøsa og Randsfjorden har fått betraktelig kortere sesong, sier Isaksen.  

Nord i fylket har ikke sesongen endret seg like mye, enkelte steder har faktisk fått litt lenger sesong de siste tiårene. 

– Bjorli og Grotli er to eksempler på populære skisteder som fortsatt kan lokke med en lang skisesong med natursnø, avslutter Isaksen.

Steder med minst endring, eller svak økning i antall dager med skiføre: 

  • Grotli 

  • Bjorli 

Steder med 10-50 dager kortere sesong: 

  • Lillehammer 

  • Hafjell og Kvitfjell

  • Beitostølen

  • Trysil

  • Lygna

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Kartet viser forskjeller i lengden på skisesongen for de to normalperiodene 1961-1990 sammenlignet med 1991-2020 beregnet fra senorge data. De svarte feltene er skianlegg hentet fra Kartverket (geonorge.no). De høyeste områdene kan være usikre på grunn av få værstasjoner.
Kartet viser forskjeller i lengden på skisesongen for de to normalperiodene 1961-1990 sammenlignet med 1991-2020 beregnet fra senorge data. De svarte feltene er skianlegg hentet fra Kartverket (geonorge.no). De høyeste områdene kan være usikre på grunn av få værstasjoner.
Last ned bilde
Rune Strand Ødegård, forsker ved NTNU
Rune Strand Ødegård, forsker ved NTNU
Last ned bilde
Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt
Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt
Last ned bilde

Dokumenter

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye