Hvordan lykkes med rask respons i sykehus?
Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre dette, ikke fungerer?
![Person ligger i seng med maskiner rundt seg](/data/images/public/17847884/18020728/18fe34bd-67a2-4ae1-82a5-00eb121579b2-w_720.jpg)
I sitt doktorgradsarbeid har Siri Lerstøl Olsen ønsket å øke kunnskapen om hvordan man kan lykkes med såkalte rask respons-systemer (Rapid Respons Systems, RRS) i sykehus.
Rask respons-systemer er innført i flere sykehus i den vestlige verden for å bedre pasientsikkerheten for innlagte pasienter. Systemene kan bidra til nedgang i hjertestans og dødsfall på sykehus. RRS skal sørge for systematisk overvåkning av innlagte pasienter. Det skal støtte helsepersonell slik at de tidlig kan oppdage om en pasients tilstand forverrer seg, og at de kan varsle personell, ofte fra intensivavdelingen, som kan bidra med riktig helsehjelp.
RRS har også et administrativt ledd, som sørger for ledelse og ressurser, samt et kvalitetsforbedringsledd som kan følge opp hvordan og at systemet brukes.
– Ikke alle sykehus lykkes med innføringen, eller klarer å nyttiggjøre RRS. Dette kan føre til manglende overvåking av pasienter, forsinket eller manglende oppdagelse eller respons ved forverring. En konsekvens av dette kan være alvorlige hendelser for pasientene, i verste fall hjertestans og død, sier Siri Lerstøl Olsen.
Hun framhever tre hovedfunn i avhandlingen:
- Sykehusledelsen må sørge for at det finnes riktige ressurser for å lykkes med et RRS. Det må være balanse mellom tilgjengelig helsepersonell og arbeidsoppgaver som skal løses. Det er viktig at helsepersonell har god klinisk observasjonskompetanse, god kunnskap om sykehusets RRS, og evne til å jobbe på tvers av profesjoner i team.
- RRS-strukturen må tilpasses den enkelte sykehusorganisasjonen og hvordan helsepersonell skal jobbe sammen i systemet må være beskrevet tydelig i prosedyrer.
- Det må etableres kvalitetsforbedringssystemer for å kontinuerlig kunne følge opp bruken og effekten av RRS.
For å komme fram til dette har hun gjort en systematisk litteraturgjennomgang og intervjuet helsepersonell i forbindelse med simuleringstrening om rask respons. Hun har også studert pasientjournaler og dødelighetsrater i et sykehus med etablert rask respons-system.
Siri Lerstøl Olsen er utdannet lege fra Universitetet i Bergen og er spesialist i akutt- og mottaksmedisin. Hun er avdelingsoverlege i akuttmottaket ved Stavanger universitetssjukehus og overlege ved observasjons- og behandlingsavdelingen.
Hun forsvarte doktorgraden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 10. november 2023, med avhandlingen Succeding with Rapid Response Systems in Hospitals – A mixed methods research project.
Nøkkelord
Kontakter
Siri Lerstøl OlsenSpesialist i akutt- og mottaksmedisin og doktorgradskandidat i helse og medisin ved UiSStavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger
siri.l.olsen@uis.noBilder
![Svart-hvitt portrett av kvinne](/data/images/public/17847884/18020728/c65ce92e-62c0-4e26-9f47-d98c54a0d402-w_240.jpg)
Lenker
Om oss
Universitetet i Stavanger har en innovativ og internasjonal profil og er en drivkraft i kunnskapsutviklinga og endringsprosesser i samfunnet. Samfunnsoppdraget vårt er å utfordre det velkjente, utforske det ukjente.
Følg pressemeldinger fra Universitetet i Stavanger (UiS)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Stavanger (UiS) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Universitetet i Stavanger (UiS)
Vanskeligere å komme inn på de mest populære studiene ved UiS25.7.2024 11:00:05 CEST | Pressemelding
Rettsvitenskap og toll topper listene på UiS. For å komme inn på bachelor i rettsvitenskap måtte du ha 59,1 i snitt i ordinær kvote. Det er opp 0,9 siden i fjor.
Menn bør få bedre informasjon når de utredes for prostatakreft17.6.2024 13:28:14 CEST | Pressemelding
Mange pasienter mottar ikke tilfredsstillende informasjon fra helsepersonell under utredning for prostatakreft.
Kunstig intelligens kan hjelpe pasientar etter hjerneslag10.6.2024 14:00:05 CEST | Pressemelding
Et nytt verktøy kan hjelpe legar med å ta betre og raskare avgjerder ved mistanke om hjerneslag.
Kunstig intelligens kan gje pasientar gode liv etter hjerneslag10.6.2024 14:00:05 CEST | Pressemelding
Ho er overlege ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), han har bakgrunn som forskar i informatikk. No har dei gått saman for å utvikle eit verktøy som kan hjelpe legar med å ta betre og raskare avgjerder ved mistanke om hjerneslag.
3D-printer nye ansikt6.6.2024 13:00:11 CEST | Pressemelding
Norske og indiske forskere har funnet en måte å 3D-printe skreddersydde nye ansiktsdeler til pasienter som har mistet deler av ansikt og munnhule.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom