Countryens klassereise i Norge
Damene har hatt en viktig rolle i å gjøre countrysjangeren «stueren» her til lands. Det viser ny forskning på den norske countryhistorien.
![Claudia Scott har spilt en viktig rolle i utviklingen av countryen i Norge. Her fra en jubileumskonsert på Rockefeller i 2017. Med seg på scenen har hun musikerne Olav Torgeir Kopsland og Jørun Bøgeberg.](/data/images/public/17847807/18020727/b6cf0060-4109-4495-b589-4f75d30f814a-w_720.jpg)
De har dykket ned i en tidvis uglesett sjanger, de to forskerne Stian Vestby på Høgskolen i Innlandet og Kristin Solli på OsloMet.
I den rykende ferske forskningsartikkelen «Fra cowboy til nordicana: 70 år med countrymusikk i Norge» har de to sett på vesentlige trekk ved countrymusikkens historiske utvikling, skiftende status og egenart i Norge.
– Mens country lenge har vært populært på grasrota og i det brede lag av befolkningen, har appellen til sjangeren gradvis blitt utvidet til nye lyttersegmenter og andre klassesjikt, forteller Stian Vestby.
Mye av æren for det skal altså de kvinnelige artistene som har preget sjangeren ha.
Fra Det ville vesten til den hippe kretsen
Etter krigen handlet mye av det vi i dag kaller countrymusikk om eksotiske figurer fra Det ville vesten og syngende cowboyer.
Arne Bendiksen sang om Davy Crockett på bergensk og bidro sterkt til å etablere cowboy som en populær musikkform blant det norske publikum.
Country fantes ikke som allment kjent begrep om en type musikk i Norge før på slutten av 60-tallet. Det var på 70-tallet og utover at dette kom for fullt.
I de neste tiårene går country fra å være synonymt med cowboyer på prærien til å like gjerne handle om livet i norske bygder og til sjøs. Norske musikere begynte å fortolke musikkformen som en egen sjanger.
Det oppstår et mangfold av musikalske retninger fra festcountry, til Bjøro Hålands myke toner og til mer rock- og folkinspirert roots, bluegrass og countryrock.
Etter årtusenskiftet og fremover skjer det enda mer med countryen.
– Sjangeren økte sin legitimitet og status i takt med utviklingen av stadig flere uttrykksformer og retninger, og utvidet sin appell til nye lyttere, forteller Stian Vestby.
I senere tid har det vært snakket mye om nordicana, en musikkform som henter inspirasjon fra blant annet country. I spissen for denne hippe musikkscenen sto artister som Malin Pettersen, Darling West, The Northern Belle og Signe Marie Rustad.
– De første på nordicana-scenen var i overveldende grad kvinnelige artister som leverte musikk på øverste hylle. De våget å eksperimentere og være innovative, men med ordentlig respekt for country som sjanger, for håndverket og for formidlerne opp gjennom åra, sier Vestby.
Tilpasses og forfines
Vestby og Solli har funnet to parallelle hovedtendenser som preger utviklingen de siste 70 årene.
Den ene tendensen kaller de musikalsk gentrifisering.
– Gentrifisering handler om at en musikkform får større aksept blant den utdannede middelklassen og kultureliten, og dermed får høyere kulturell status, forklarer Vestby.
De utdannede, ressurssterke og hippe begynner å interessere seg for lavkulturen til de mindre privilegerte klassene. Gentrifiseringsprosessene har spilt en sentral rolle i fremveksten og legitimeringen av sjangeren.
Den andre hovedtendensen de ser er at sjangeren blir gjenstand for såkalt glokalisering.
Det betyr rett og slett at det globale møter det lokale, at musikk går fra å være en importvare til å tilpasse seg lokale forhold og tradisjoner, og at den utvikler egne særpregede uttrykk.
– Her får du hardingfele og pedalsteel i skjønn forening som viser at også country er en internasjonal sjanger, og ikke bare et fenomen isolert til USA og det erkeamerikanske, sier Stian Vestby.
Damene går nye veier
Det er mange som kan dele på «skylda» for at vi har fått de to utviklingstrekkene forskerne drar opp i sin oversikt over countryhistorien.
Mye av «skylda» har damene. Og ei som trekkes frem som sentral her er altså Claudia Scott.
– Hun har vært veldig viktig. Trioen hun spilte i med Casino Steel og Ottar «Big Hand» Johansen var del av det nye elitelaget av countrymusikere, og de gjorde country fremført av norske utøvere kjempepopulært, forteller Vestby.
– Innsatsen som noen av disse pionerne legger ned baner vei for de som preger bransjen i dag.
Som i mange andre sjangere har det lenge vært stor mannsdominans i country. Damene har blitt utsatt for fordommer og nedsettende kommentarer. Gjerne fra mannlige musikere, teknikere eller fra fans som rynker på nesa og mener de ikke har noe å fare med.
– Når ei dame henger på seg en Fender Telecaster, er det med oddsene mot seg. Men de har stått i det og vist at de har mye å fare med. Damene er med på å drive sjangeren i nye og mer innovative retninger, sier en engasjert countryforsker.
De kvinnelige artistene som preger sjangeren i dag treffer nye generasjoner, samfunnslag og nisjer.
– De kvinnelige artistene tar affære, jobber på og beviser igjen og igjen at jentene er vel så dyktige som gutta, og har masse å bidra med i sjangeren. Det er klart de har vært kjempeviktige for utviklingen opp gjennom årene, avslutter Stian Vestby.
Kontakter
Stian Vestby, førsteamanuensis Høgskolen i Innlandet
E-post: stian.vestby@inn.no
Mobil: 952 10 112
Kristin Solli, førsteamanuensis OsloMet
E-post: kristin.solli@oslomet.no
Mobil: 476 07 121
Bilder
![Stian Vestby jobber på Høgskolen i Innlandet og har sett nærmere på utviklingen av countrysjangeren i Norge.](/data/images/public/17847807/18020727/9b734705-f82b-4a1e-912e-e9864d953b7a-w_240.jpg)
![Kristin Solli jobber på OsloMet og har skrevet artikkelen om den norske countryhistorien sammen med Stian Vestby.](/data/images/public/17847807/18020727/2746129b-708a-4cf1-8568-80ee959ae33e-w_240.jpg)
![Claudia Scott har spilt en viktig rolle i utviklingen av countryen i Norge. Her fra en jubileumskonsert på Rockefeller i 2017. Med seg på scenen har hun musikerne Olav Torgeir Kopsland og Jørun Bøgeberg.](/data/images/public/17847807/18020727/981658af-5d95-42b6-9a9b-6008b656acda-w_240.jpg)
Lenker
Følg pressemeldinger fra Høgskolen i Innlandet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Høgskolen i Innlandet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Høgskolen i Innlandet
Nær 7 000 får studieplass – ventelistene øker25.7.2024 11:03:30 CEST | Pressemelding
Om lag like mange studenter som i fjor har fått tilbud om studieplass ved Høgskolen i Innlandet i hovedopptaket. 1 700 flere står på venteliste.
Haren sliter med fargen når klimaet endrer seg4.7.2024 08:40:51 CEST | Pressemelding
Kortere snøvintre i Norge gjør at skogsharer har feil farge større deler av året, viser forskning fra Høgskolen i Innlandet.
Prestisje og 20 millioner kroner til HINN2.7.2024 10:00:54 CEST | Pressemelding
EU-kommisjonen innvilger Høgskolen i Innlandet og universitetsalliansen Emerge status som «European University».
Unik mulighet for deg som vil bli lærer eller sykepleier28.6.2024 09:35:40 CEST | Pressemelding
Karakterkrav har hindret mange fra å følge drømmen om å utdanne seg til å bli lærer eller sykepleier. Unntak fra kravene gjør at du fra 20.juli har anledning til å søke enkelte studier ved Høgskolen i Innlandet med oppstart til høsten.
Fem tips til hvordan du kan klare å ta miljøvennlige sommervalg26.6.2024 09:53:53 CEST | Pressemelding
Vi er alle enige om at vi bør være miljøvennlige, men når det kommer til stykket viser det seg å være vanskelig å ta de rette valgene. Miljøpsykolog Ingeborg Flagstad på Høgskolen i Innlandet har fem triks du kan bruke.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom