Høsten 2023 gjennomførte omtrent 124 000 elever på ungdomstrinnet og 57 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

Årets 8. klassinger presterer i overkant av ett skalapoeng svakere enn fjorårets kull i både lesing og regning. I engelsk er det en liten positiv endring. Resultatene viser at det i år er flere elever som presterer på de to laveste mestringsnivåene i både lesing og regning enn i fjor. For 5. trinn er den en liten nedgang i lesing, sammenlignet med fjorårets kull, mens det kun er små endringer i både regning og engelsk.

– Følger utviklingen

– Vi vil følge med på om nedgangen vi ser i årets prøver kan indikere en negativ trend, eller om dette er en normal variasjon. Vi har et spesielt blikk på utviklingen som viser at flere elever ligger på de laveste mestringsnivåene. Det betyr i praksis at det er stadig flere elever som mangler grunnleggende ferdigheter som trengs for å mestre videre skolegang og samfunnsliv. Det sier divisjonsdirektør for læring og vurdering Marthe Akselsen i Udir.

Hun understreker at formålet med nasjonale prøver er å følge med på elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter. Sammen med annen informasjon, er resultatene et viktig verktøy for lærernes underveisvurdering og skal også brukes av skolen og kommunen i deres kvalitetsutvikling. Samtidig gir tallene på nasjonalt nivå et bilde på utvikling av elevenes ferdigheter over tid.

 – Det er store lokale forskjeller i resultatene og vi skal derfor være forsiktig med å tolke relativt små endringer i de nasjonale resultatene. Men det er viktig at vi følger med på utviklingen videre, sammen med informasjon fra andre undersøkelser og forskning, sier Akselsen.

Guttene best i regning og jentene i lesing

I 5. klasse presterer guttene i snitt tre skalapoeng høyere enn jentene i regning, mens i lesing presterer guttene i gjennomsnitt 1,6 poeng lavere enn jentene. I engelsk ligger guttene 0,9 skalapoeng foran jentene.

På ungdomstrinnet får jentene i snitt i 2,4 skalapoeng mer enn guttene i lesing, mens guttene presterer i snitt 2,9 skalapoeng mer enn jentene i regning. I engelsk er det ingen forskjell mellom gutter og jenter.

Flest elever presterer på høyeste mestringsnivå i Oslo

Andelen elever på 8. trinn som ligger på de to laveste mestringsnivåene i lesing og regning øker med 5 prosentpoeng fra i fjor på begge prøvene. Det utgjør i overkant av 3000 elever. For 5. trinn endrer fordelingen av elever på de tre mestringsnivåene seg lite sammenlignet med 2022.

Andelen elever på høyeste mestringsnivå varierer mye mellom fylkene. Det er særlig Oslo som skiller seg ut med en betydelig høyere andel elever på høyeste mestringsnivå.

For ungdomstrinnet presterer 17 prosent av elevene I Oslo på høyeste mestringsnivå i lesing, mens andelen i de andre fylkene ligger mellom 6 og 9 prosent. På 5. trinn presterer 36 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing. Oslo har også færrest elever på laveste mestringsnivå på alle prøvene i 5. klasse.

_{Her finner du analysen av resultatene for 5. trinn med flere tall og grafer.}

_{Her finner du analysen av resultatene for 8. trinn med flere tall og grafer.}

^{Om nasjonale prøver}

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Det er fem mestringsnivåer på 8. trinn. og tre på 5. trinn.

I 2022 ble innholdet i de nasjonale prøvene endret for å gjenspeile de nye læreplanene. Udir startet samtidig måling av utvikling over tid på nytt. Det vil si at resultatene fra 2022 og 2023 kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Fra 2023 benyttes en ny metode for å måle utvikling over tid. Den nye metoden vil fange opp mindre endringer på et tidligere tidspunkt og vi forventer å se noe større variasjon i nasjonalt gjennomsnitt framover enn tidligere. For å kunne vurdere om endringer mellom år er et uttrykk for en trend, trenger vi resultater fra minimum tre år.

Nasjonale prøver er én kilde blant mange som forteller noe om elevenes ferdigheter. Informasjonen vi får fra disse kildene må derfor ses i sammenheng og vi må forstå den ut fra hva vi ellers har av kunnskap om elevene.