Gi ungene idrett, før utenforskapet tar dem

En kjent komiker sa en gang at man «må gi ungdommen alkohol før idretten tar dem». Tegn i det norske samfunnet tyder på at vi må gi ungene idrett før utenforskapet tar dem. 

Bildene og beskrivelsene fra voldshendelsene i Sverige, er rystende og tragisk lesing. Volden er primært knyttet til gjengkriminalitet. 

Kriminelle nettverk rekrutterer barn og unge til distribusjon og omsetning av narkotika, og andre former for kriminelle handlinger. Tendensen er at mange barn i alderen 13 til 15 år lokkes inn i de kriminelle gjengene på jakt etter status, makt og penger. I tillegg blir de unge angivelig utnyttet av bakmennene i de kriminelle miljøene til å utføre disse handlingene, fordi mindreårige får lavere straff for alvorlige lovbrudd.

Lytt til idrettens podcast: Kan idretten bidra til å forebygge ungdomsvold og hindre at Norge får "svenske tilstander"?

Utenforskap gir rekruttering

Heldigvis har vi ikke slike tilstander i Norge i dag, men politiet skriver i år i sin trusselvurdering at de frykter en smitteeffekt fra svenske til norske kriminelle miljøer. Vi har sett tendenser vi må ta på alvor og vi må forstå de bakenforliggende årsakene. 

Målgruppen for rekruttering omhandler gjerne barn og ungdom som har falt utenfor og som ikke tror de kan lykkes gjennom de lovlige veiene i samfunnet. Det kan være barn og ungdom som opplever å mislykkes på skolen. Dette er gjerne barn og ungdom fra sosialt utsatte områder med betydelige levekårsutfordringer, ifølge Manne Gerell, som er forsker på kriminalitet og gjengvold både ved Universitetet i Malmö og Universitetet i Oslo.

Idrettens hjelpende hånd

Mens den svenske regjeringen ber om hjelp fra militæret for å håndtere landets trolig største krise etter andre verdenskrig, bør Norge møte barn og ungdom som faller utenfor med inkludering, varme, forståelse og fellesskap. Vi må forstå at det er barn det er snakk om, og det er barna våre. Her kan idretten spille en viktig rolle. Det har vært flere debatter mellom norske politikere rundt tematikken og eventuelle løsninger, men det er fortsatt ingen som har nevnt eller forstått idrettens rolle i det viktige arbeidet. 

Norges idrettsforbund (NIF) arbeider med inkludering i idrettslag på mange måter. NIF vil at alle skal kunne delta i idrettsaktivitet, uansett bakgrunn og økonomi – og uansett hvor du bor.

Idretten er et viktig verktøy for å forebygge utenforskap, psykisk- og fysisk uhelse, samt kriminelle handlinger. Idretten kan fange opp dem som faller utenfor på skolebenken og gi dem en viktig arena for utvikling, mestring, fellesskap og anerkjennelse.

Den svenske superstjernen Zlatan Ibrahimovic, en av tidenes beste skandinaviske fotballspillere, var selv som ung på vei mot skråplanet og en kriminell løpebane. Zlatan var sykkeltyv før han fant sin plass på fotballbanen. Den svenske idrettsprofilen skriver i sin selvbiografi at dersom han ikke hadde blitt fotballspiller, hadde han antakelig fortsatt vært sykkeltyv i dag.

Heldigvis endte den historien svært godt. Men dessverre viser hendelsene i Sverige at andre ungdomshistorier ikke får en lykkelig slutt. Mange unge mennesker med samme bakgrunn som Zlatan har endt opp i alvorlig organisert kriminalitet.

Derfor mener vi at idrettens preventive betydning ikke kan undervurderes. Å investere i et godt idrettstilbud i Norge, er en investering for å unngå fremtidige og langt større kostnader for staten og hver enkelt kommune.

Kostnadene samfunnet har ved hver eneste en av de som faller utenfor, overstiger mange ganger den summen som kunne vært brukt på å holde den unge i et sunt og godt idrettsmiljø. 

Norske idrettslag drives på dugnad og treningsavgifter. Mange idrettslag er bevisste kostnadsnivået og strekker seg langt for å tilby trening og konkurranser til de som ikke harråd, men dette er ressurskrevende å følge opp for en frivillig mamma og pappa. Idretten skal og vil bidra, men trenger mer økonomisk støtte, slik at vi kan gi barn og unge et godt tilbud som alternativ til å falle utenfor.

Idretten må få bedre rammevilkår til å gjøre det vi allerede gjør i dag bedre og større. Jo bedre rammevilkår idretten får, desto bedre og mer inkluderende idrettsbevegelse får vi. Gjennom samarbeid og støtte fra det offentlige kan vi rekruttere og beholde flere ungdom lenger som aktive utøvere, som trenere, dommere og ledere. Dette kan også være et springbrett inn i arbeidslivet. Vi kan istandsette våre idrettslag til å bli enda mer inkluderende, ved tiltak som bedre synliggjøring av tilbudene, flere lavterskeltilbud, flere ferietilbud og produksjon avinformasjonsmateriell på flere språk. Flere aktivitetsguider som kan gi direkte informasjon og oppfølging til familier som er utenfor idretten vil også være et effektfullt tiltak. 

I den dyrtiden vi lever i nå, er det behov for å grave betydelig dypere i lommeboken for å motvirke en trend med økt utenforskap, og vi har ingen tid å miste. Vi har i hvert fall ingen barn og ungdom å miste. 

Av: 

Inger Lilleby Fløgum, kretsleder Innlandet idrettskrets 

Roar Bogerud, kretsleder Viken idrettskrets 

Geir Knutsen, kretsleder Troms og Finnmark idrettskrets

Reinert Aarseth, kretsleder Nordland

Ståle Vaag, kretsleder Trøndelag idrettskrets

Kåre Sæter, Kretsleder Møre og Romsdal idrettskrets

Nils R. Sandal, kretsleder Vestland Idrettskrets

Siri Ommedal, kretsleder Rogaland idrettskrets

Siri M Gundersen, kretsleder Agder idrettskrets

Hans Martin Bærefjell, kretsleder Vestfold og Telemark idrettskrets

Yngve Carlsson, tidligere forsker på både gjengkriminalitet og inkludering i idretten.