Ikke kast hamsteren din! Den er kanskje i dvale
7.11.2023 09:51:59 CET | UiT Norges arktiske universitet | Pressemelding
– Det er ikke uvanlig at folk kaster eller begraver hamstre som faktisk lever, de bare virker døde når de er i dvale, sier dvaleforsker Vebjørn Melum ved UiT Norges arktiske universitet.

Hamsterens død er kanskje barnets første møte med døden. Og vi har en tårevåt begravelsesseremoni i hagen (kanskje etter en runde i fryseren mens vi ventet på våren) eller så kaster vi den. Noen av disse hamsterne har kanskje vært i dvale, for mange vet ikke at hamstre kan det.
– Den er kald, vi ser ikke pulsen og ser heller ikke at den puster. Da er det ikke rart vi tar feil noen ganger, sier Melum. Han er stipendiat ved forskningsgruppen Arktisk Kronobiologi og Fysiologi.
Går i dvale for å spare energi om vinteren
Dyr som skal overleve vinteren har ulike måter å tåle lite mat og kulde på. Trekkfugler stikker sørover, andre spiser masse på sommeren så de har store fettlagre på kroppen, noen skifter til vinterpels og noen går i dvale.
Dvale er når et dyr får veldig lav kroppstemperatur, hjerterytme og puster veldig sjelden. Da bruker dyret lite energi. Melum forsker på hamstre og hjernene deres for å finne ut hvordan dvale fungerer. Han lurer også på hvilke signaler som setter i gang dvalen.
– Men hamsteren er ikke i dvale hele tiden. Den våkner jevnlig for å spise og gå på do, sier Melum.
Hamsteren øver på dvale før vinteren
På laben måler Melum og kollegaene hans kroppstemperaturen til hamstrene. De har funnet ut at i ukene før hamstrene går i dvale øver noen av de seg på å gå inn og ut av dvale. I starten av øveperioden detter temperaturen ned noen få grader. Så ned til 20 grader, men fortsatt bare en kort stund.
Etter noen uker går hamsteren inn i dvalen med en kroppstemperatur på 10 grader, som er det samme som temperaturen på dvalelaben.
Da senkes også forbrenningen og hamsteren puster kanskje så lite som 1 gang i minuttet, eller enda sjeldnere. Hjertet går fra å slå 325 ganger i minuttet til bare 11 ganger.
Hamsteren er i dvale 3 til 7 dager om gangen. Når den skal våkne varmes det brune fettvevet på ryggen opp for å få opp kroppstemperaturen raskt og livne til igjen. Så går den på do, sover, spiser og drikker litt og går inn i dvale igjen etter 6 til 24 timer.
Så hvordan skal vi sjekke om hamsteren er død eller i dvale?
Hvis du er i tvil om hamsteren er død eller i dvale er det noen ting du kan gjøre for å sjekke.
- Ligger hamsteren som en sammenkrøllet ball er det god grunn til å tro at den er i dvale.
- Se nøye på hamsteren i 5 minutter. I løpet av denne tiden skal det være mulig å se i hvert fall et til to innpust.
- Legg litt sagflis på ryggen til hamsteren og se om det blir borte i løpet av de neste 3 dagene.
- Hvis ikke 1-3 virker kan du løfte den opp og holde den i hånden en stund, varmen fra hånden og forstyrrelsen vil mest sannsynlig få den til å starte oppvåkningsprosessen, men det tar litt tid (1-2 timer). Du vil nå se økende pustefrekvens og etter hvert skjelving. Det er en normal del av oppvåkningen fra dvale.
Les mer om hamsterdvalen her
Hva kan vi bruke dvaleforskning til?
Hvordan et pattedyr, som du og jeg, kan koble ut de normale neurale kretsløpene sånn at kroppen tåler å være helt nede i 4 grader er et av biologiens største mysterier. Bare av nysgjerrighet er det et mysterium vi må finne svaret på.
Får millioner til å forske på hamsterdvale
Når vi forstår det, kan det være første steg for å forstå hvordan vi kan skru opp eller ned hjernens termostat. Klarer vi det vil vi kunne bruke det i alt fra traumebehandling til romferder.
Hvis vi forstår dvale, kan vi bruke det i medisin. Hvis mennesker kunne legges i dvale så blodomløp, pust og hjertet var på et minimum ville de fleste operasjoner og transplantasjoner være tryggere og enklere. NASA er også interessert i dvaleforskning, for tenk så enkelt og billig det ville være å sende astronauter opp i rommet mens de var i dvale. Da kunne de kommet lengre uten å ha med like mye mat og vann.
Kontakter
Vebjørn Jacobsen MelumStipendiatInstitutt for arktisk og marin biologi, UiT Norges arktiske universitet
Tel:+47 77 64 60 72vebjorn.j.melum@uit.noShona WoodFørsteamanuensisInstitutt for arktisk og marin biologi, UiT Norges arktiske universitet
Tel:+47 77 64 47 84shona.wood@uit.noBilder

Følg pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiT Norges arktiske universitet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
Hele UiT feirer Samisk uke30.1.2026 10:41:45 CET | Pressemelding
Alt fra foredrag til konserter og filmvisning om det samiske gjennom uke 6 leder fram til selve finalen: Samenes nasjonaldag fredag 6. februar.
Ekspertliste: Samenes nasjonaldag 6. februar / Áššedovdilistu: Sámi álbmotbeaivi guovvamánu 6. beaivvi28.1.2026 12:43:11 CET | Pressemelding
Er du journalist og lurer på noe angående samenes nasjonaldag, 6. februar? Her finner du en liste over UiTs eksperter innen samerett, samisk historie, samisk kunst og kultur, politikk og mye mer. Leatgo journalista ja háliidat diehtit juoga Sámi álbmotbeaivvi birra, guovvamánu 6. beaivvi? Dáppe gávnnat listtu mas leat UiT áššedovdit sámerievttis, sámi historjjás, sámi dáidagis ja kultuvrras, politihkas ja ollu eará.
Nyttig med apper for å lære om psykisk helse28.1.2026 07:00:00 CET | Pressemelding
Ungdom synes apper om psykisk helse er nyttige for å få mer kunnskap om psykisk helse og nettmobbing. Men de er usikre på effekten.
De nye vintrene i nord – hvordan endres naturen?19.1.2026 07:50:00 CET | Presseinvitasjon
COAT inviterer til et åpent temamøte om endringene som nå skjer i vinterklimaet på Svalbard og i Nord-Norge.
Mikroemner ved UiT er allerede en suksess14.1.2026 10:49:07 CET | Pressemelding
Før jul lanserte UiT Norges Arktiske Universitet mikroemner på 2.5 studiepoeng. Nå er søknadsfristen gått ut og de foreløpige tallene viser at mikroemner har blitt tatt imot med åpne armer.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom