– Vi har mistet alt. Vi har verken trygghet, rent vann, mat, klær, tepper eller bleier til barna. Alle disse tingene som er viktige for at livet skal fungere, sier Salwa Tibi i CARE Palestina.  

I likhet med resten av sivilbefolkningen på Gaza og øvrige CARE-ansatte flyktet hun sørover etter Israels evakueringsordre. Der blir situasjonen for sivile stadig mer desperat.  

– Vi har levd på hermetisk mat i to uker. Mangelen på mel gjør at det ikke finnes brød. I går gråt to av tre-åringene våre i to timer, fordi de ville ha brød. Min beskjed til verden er: Stopp krigen. Vi elsker livet, sier Tibi.  

– Det faller en ny bombe hver time 

– Det er farlig å gå ut og kjøpe brød. I dag var det et luftangrep like ved der jeg var. Mange som sto i kø for å kjøpe brød, ble skadet. Det gjorde det klart for meg at vi ikke er trygge noe sted. Luftangrepene kan ramme hvor som helst, forteller Ahed Abu Tayyem i CARE Palestina. 

Dette fortalte han på mandag. Onsdag denne uken ga en annen CARE-ansatt en ny oppdatering:  

– Mangelen på mel gjør at det ikke finnes brød lengre. I går gråt to av barna – de er tre år gamle – i to timer, fordi de ville ha brød. Min beskjed til verden er: Stopp krigen. Vi elsker livet, sier Salwa Tibi.  

Hun og familien har levd for det meste på hermetikk de siste to ukene.  

Det har nå gått fire uker siden angrepene mot Gazastripen startet, og dødstallene fortsetter å stige. Til tross for at sivile ble bedt om å flykte sørover, har bombingen fortsatt også der.

– Hver dag er verre enn den forrige. Det faller en ny bombe hver time, hvert sekund, forteller Tayyem. 

Katastrofal situasjon 

Fra sine tilfluktssteder sør på Gaza forteller CAREs ansatte om en uholdbar situasjon. Viktig infrastruktur er lagt i grus, og det er mangel på rent vann, strøm og medisiner. Sykdommer sprer seg raskt i overfylte leiligheter og tilfluktssteder.  

– Situasjonen på FN-skolene der folk har søkt tilflukt er katastrofal, både når det gjelder hygiene, vann, mat, toaletter og madrassene folk sover på. Fordi det er så mange der, på liten plass, kommer situasjonen til å bli enda verre, sier Saaed Madhoun, som er humanitær koordinator i CARE på Gaza. 

Prisen på det lille som fortsatt finnes av mat og vann inne på Gazastripen, har blitt mangedoblet siden konflikten starten. 

Ahed Abu Tayyem evakuerte med familien sin for om lag tre uker siden. Fordi de måtte komme seg av gårde så fort som mulig, Da rakk de ikke å ta med seg noe mer enn en sekk med en mobillader og familiens viktigste dokumenter.  

 – Jeg tok sekken og bar med meg sønnen vår, Omar. Kona mi bar jenta vår, Laura, tok med seg noen klær til barna, og løp ut, sier han.

Ber bare om trygghet 

– Forestill deg frykten vi følte da vi ikke hadde internett- eller mobildekning, og vi ikke kunne kontakte slektninger for å høre om det gikk bra med dem. I tillegg finnes det ikke strøm. Det er mørkt over alt, sier Tayyem.

Han forteller om et krevende redningsarbeid som utføres omtrent i blinde.  

– Ambulansene vet ikke hvor de skal dra for å redde overlevende. Folk kommer til dem med lik som de har båret med seg på en tuk-tuk, eller på et esel, eller på sin egen rygg. Da spør de hvor de fant dem, og drar for å forsøke å redde resten. Men selv når de vet hvor de skal dra for å redde mulige overlevende, kan de ikke se noen ting i mørket. Og de mangler utstyr for å grave i ruinene, sier Tayyem, og fortsetter: 

– Jeg ber ikke om noe annet enn trygghet for meg, barna mine, og familien min. Jeg er ikke lei meg for noe jeg har mistet, ikke huset eller noe annet. Det viktigste for meg er å være trygg, og at jeg kan gi vann og brød til barna mine.

– Våpenhvile nå

Denne uken ble det startet en medisinsk evakuering fra Gazastripen. Om lag 76 kritisk skadede pasienter fikk krysse Rafah-grenseovergangen til Egypt. 

– Det er en lettelse av medisinsk evakuering har begynt, men det er bare toppen av isfjellet. Med over 22000 skadede på Gaza, er medisinsk evakuering noe som må prioriteres, sier Hiba Tibi, landdirektør for CARE Palestina. 

Sykehus har ikke vært spart for angrep, og helsevesenet i Gaza er i ferd med å kollapse. To tredjedeler av sykehusene har vært nødt til å stenge, blant annet fordi de ikke har strøm og er i ferd med å gå tomme for drivstoff til å drive aggregater. Tibi forteller at forholdene på sykehusene i Gaza som fortsatt er i drift, er katastrofale. 

– Leger og sykepleiere strever med å takle antallet sårede pasienter. Operasjoner skjer i mørket, men kirurger holder lommelykter. De må rasjonere på livsviktige medisiner og narkosse. Vi ber på det sterkeste om en våpenhvile, og om at sivile må få medisinsk hjelp, sier Tibi.