Vi står midt i en radikal ombygging av det norske og europeiske energisystemet. Statnett opplever stor pågang fra aktører som ønsker å elektrifisere, utvide eller knytte ny virksomhet til nettet. Vi må levere økt nettkapasitet på kortere tid, og utnytte det nettet vi har bedre. 

Mer nett raskere 

De siste ti årene har vi investert 70 milliarder kroner i det innenlandske hovedstrømnettet og i digitalisering. De neste ti årene skal vi investere 100-150 milliarder kroner. Investeringene muliggjør en dobling av kraftforbruket frem mot 2050. 

- Hovedårsaken til økningen er at vi skal bygge mer nett raskere og vi øker våre investeringer i digitalisering og innovasjon for å håndtere det nye energisystemet. Vi ser også at kostnadene går opp på grunn av stort press i leverandørmarkedene. Vi jobber hele tiden for å gjennomføre effektive utbyggingsprosjekter. Mange av tiltakene er reinvesteringer i gammelt nett hvor vi øker kapasiteten ved å oppgradere eksisterende strømnett, og mye av planen må gjøres uavhengig av veksten i kraftforbruket, sier konsernsjef Hilde Tonne i Statnett. 

- Vi er også opptatt av å utnytte det eksisterende kraftnettet best mulig, og satser betydelige midler på innovasjon og ny teknologi, forklarer Tonne. 

Helhetlig planlegging 

De raske og store endringene i kraftsystemet skaper behov for mer helhetlig planlegging. Utbyggingen av nettet, utviklingen i produksjon og forbruk, markeds- og driftsløsninger og samfunnets langsiktige behov må ses i sammenheng. 

Et helhetlig perspektiv gjør det lettere å utvikle de beste løsningene, både med hensyn til økonomi, sikker strømforsyning og natur og miljø. - Økte sikkerhetspolitiske spenninger og mer ekstremvær er eksempler på faktorer som på ulike vis øker behovet for en robust strømforsyning, påpeker Tonne. 

Når vi planlegger, legger vi følgende premisser til grunn: 

• Kraftnettet skal ha nok kapasitet til å muliggjøre nullutslipp i 2050. 

• Det er avgjørende for samfunnet at vi leverer i tide. Vi planlegger for høy forbruksvekst fordi det er enklere å skalere planene ned enn opp. 

• Norge trenger mer produksjon – både energi og effekt, og det er stort potensial for energisparing. Det er viktig med en balansert regional utvikling i produksjon og forbruk. 

• Industri og forbrukere generelt må i større grad tilpasse seg tilgjengelig produksjon og nettkapasitet. Fleksibilitet blir enda mer sentralt – og tilknytning på vilkår blir en forutsetning for å sikre balansering av kraftsystemet. Mer væravhengig kraftproduksjon gjør at markedet vil gi større og hyppigere prisvariasjon. Dette vil øke lønnsomheten ved å tilby fleksibilitet i kraft- og balansemarkedene.

 

Utvikling av et havnett 

- Hvor stor industriveksten blir og hvor raskt elektrifiseringen går fremover avhenger av tilgang på kraft og tilgang på nett, sier Tonne. 

For å tilrettelegge for regjeringens ambisjon om havvindutvikling, forbereder Statnett seg på tilknytning av 15 GW havvind innen 2040. 

Det tar lang tid å utvikle og bygge strømnett til havs. Nett er på kritisk linje. Derfor har vi startet planlegging av nettløsninger for det utlyste feltet Utsira Nord og området Sørvest F som skal lyses ut i 2025. 

I løpet av november vil vi publisere temarapporten "Utvikling av nett til havs". 

Endringene i energisystemet berører hele samfunnet 

- Statnett har en viktig rolle og et stort ansvar i ombyggingen av energi- og kraftsystemet. Vi vil gjøre det vi kan for å samarbeide med lokalsamfunn og andre interessenter for gode og effektive konsesjonsprosesser. Vi skal gjøre vårt sammen med våre samarbeidspartnere, og skal Norge lykkes godt og få til energi-transformasjonen, er vi avhengig av at alle drar i samme retning, avslutter Tonne.