Færre gytinger enn før hos avlstorsken
Før kunne avlstorsken gyte tre ganger før den ble slaktemoden. Etter at den ble selektert for vekst, gyter den én gang.

Men fortsatt blir mange kjønnsmodne før tiden når de ikke lysstyres. Det er viktig å nevne at oppdrettstorsk i kommersiell produksjon lysstyres, og trolig har lavere innslag av kjønnsmodning.
Gyting er uønsket i oppdrett. For oppdretter betyr gyting tapt vekst. For miljøet kan det være risiko for spredning av befruktede egg i vannmassene og mulig fremtidig krysning med villfisk.
Avl på vekst gir færre gytinger
På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet driver Nofima det nasjonale avlsprogrammet for torsk, og leverer befruktet rogn til torskeoppdrettere langs kysten.
Gjennom seks generasjoner har avlsmålet hovedsakelig vært vekst. Med avl på vekst har samtidig antall gytinger for torsken på avlsstasjonen gått ned fra tre til en gyting i løpet av de 20 månedene i sjø, før den når slaktevekt.
Kjønnsmodning hindrer at torsken utnytter ressursene til hurtig tilvekst. Energi flyttes fra muskel og lever til gonader. Kjønnsmodning fører til at torsken gyter.
Kan utsettes
Mens det er en forutsetning at torsk gyter i et avlsprogram, er gyting en uønsket egenskap i kommersielt oppdrett. Derfor vil Nofima tidlig kjønnsmodning til livs – at torsken ikke kjønnsmodnes ved to års alder før den har nådd slaktevekt.
Nylig ledet avlsforsker i Nofima, Anne Kettunen, et stort forsøk. Hun testet omfanget av tidlig kjønnsmodning på over hundre fullsøskenfamilier i merder i Nordland. Undersøkelsen viste at 84 prosent av hunnene og 91 prosent av hannene ble kjønnsmodne ved to års alder når de ikke ble lysstyrt. Beregninger viser at det er betydelig genetisk variasjon i tidlig kjønnsmodning hos torsk. 33 prosent av egenskapen avhenger av gener, resten av miljø.
− Det betyr at det er mulig å avle for å redusere tidlig kjønnsmodning, og dermed trolig redusere risikoen for gyting i merd ytterligere, sier Kettunen.
− I avlsarbeidet til Nofima ser vi etter flere løsninger, hvor avl er en av dem. Selvsagt er produksjonsstyring hos oppdretter også en del av løsningen, sier hun.
Nøkkelord
Kontakter
Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noAnne Helena KettunenForskerAvl og genetikk
Tel:+47 977 80 903anne.kettunen@nofima.nonofima.no/ansatte/anne-helena-kettunen/Bilder

Lenker
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Nye innpakningsregler fra EU - slik påvirker de deg12.2.2025 09:33:09 CET | Pressemelding
Snart blir det endringer i matbutikken din. EU innfører strengere regler for innpakning av mat. Her er det viktigste du må vite.
Nofima-direktør skal bidra til å styrke norsk matsikkerhet7.2.2025 14:04:30 CET | Pressemelding
Bente Torstensen, administrerende direktør i Nofima, er utnevnt til regjeringens nye ekspertutvalg som skal sikre bærekraftige matsystemer og styrke norsk matsikkerhet. Utvalget er et direkte resultat av den nylig vedtatte Totalberedskapsmeldingen.
Nofima og Campus Ås får millioner til kommersialisering av forskning31.1.2025 13:52:35 CET | Pressemelding
Forskningsrådet har bevilget over 15 millioner kroner til Campus Ås for å styrke kommersialiseringsarbeidet av forskningsresultater. Nofima får 3,54 millioner kroner av potten som skal bidra til økt verdiskaping fra offentlig finansiert forskning.
Fiskeflåten skaper store verdier for Norge9.1.2025 11:47:53 CET | Pressemelding
Den norske fiskeflåten skaper store verdier. Og store økonomiske ringvirkninger. I 2023 ble det en netto verdiskaping fra fiskeriene på 22,2 milliarder kroner. Og ringvirkningene av at flåten kjøper varer og tjenester for 9 milliarder i året, når de fleste av landets 357 kommuner.
Bedre håp for hjernesvulstpasienter: Kunstig intelligens kan gi tidlig diagnose30.12.2024 06:30:00 CET | Pressemelding
Forskere har utviklet et datasett med bilder som kan forbedre diagnostisering og behandling av aggressive hjernesvulster. Gjennombruddet har skjedd med kombinasjonen av hyperspektrale bilder og kunstig intelligens.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom