Færre gytinger enn før hos avlstorsken

Men fortsatt blir mange kjønnsmodne før tiden når de ikke lysstyres. Det er viktig å nevne at oppdrettstorsk i kommersiell produksjon lysstyres, og trolig har lavere innslag av kjønnsmodning.

Gyting er uønsket i oppdrett. For oppdretter betyr gyting tapt vekst. For miljøet kan det være risiko for spredning av befruktede egg i vannmassene og mulig fremtidig krysning med villfisk.

Avl på vekst gir færre gytinger

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet driver Nofima det nasjonale avlsprogrammet for torsk, og leverer befruktet rogn til torskeoppdrettere langs kysten.

Gjennom seks generasjoner har avlsmålet hovedsakelig vært vekst. Med avl på vekst har samtidig antall gytinger for torsken på avlsstasjonen gått ned fra tre til en gyting i løpet av de 20 månedene i sjø, før den når slaktevekt.

Kjønnsmodning hindrer at torsken utnytter ressursene til hurtig tilvekst. Energi flyttes fra muskel og lever til gonader. Kjønnsmodning fører til at torsken gyter.

Kan utsettes

Mens det er en forutsetning at torsk gyter i et avlsprogram, er gyting en uønsket egenskap i kommersielt oppdrett. Derfor vil Nofima tidlig kjønnsmodning til livs – at torsken ikke kjønnsmodnes ved to års alder før den har nådd slaktevekt.

Nylig ledet avlsforsker i Nofima, Anne Kettunen, et stort forsøk. Hun testet omfanget av tidlig kjønnsmodning på over hundre fullsøskenfamilier i merder i Nordland. Undersøkelsen viste at 84 prosent av hunnene og 91 prosent av hannene ble kjønnsmodne ved to års alder når de ikke ble lysstyrt. Beregninger viser at det er betydelig genetisk variasjon i tidlig kjønnsmodning hos torsk. 33 prosent av egenskapen avhenger av gener, resten av miljø.

− Det betyr at det er mulig å avle for å redusere tidlig kjønnsmodning, og dermed trolig redusere risikoen for gyting i merd ytterligere, sier Kettunen.

− I avlsarbeidet til Nofima ser vi etter flere løsninger, hvor avl er en av dem. Selvsagt er produksjonsstyring hos oppdretter også en del av løsningen, sier hun.