15 personer mistet livet i trafikken i oktober

Etter flere år med nedgang i trafikkdrepte har vi dessverre sett en økning de to siste årene. Så langt i år har 111 personer omkommet, mot 95 personer i samme periode i fjor. 

Fartsgrensen må ned på utsatte strekninger 

 – Situasjonen er nå så alvorlig at vi må ta grep for å snu utviklingen. Vi kan ikke tillate at dette blir den nye normalen. Antall omkomne må betydelig ned, og tiltakene må bli tøffere. Vi har sagt det før, og vi sier det igjen, fartsgrensen må settes ned flere steder i landet. Spesielt bør vi se på om det er ulykkesutsatte strekninger med 80 km/t som bør settes ned til 70. Det samme gjelder i 50-soner hvor det er mange som sykler og går, samtidig med stor biltrafikk. Her vil det i mange tilfeller være tryggere med fartsgrense 30 eller 40. Dette må følges opp med kontroll og overvåkning slik at trafikantene opplever en viss risiko for å bli tatt ved regelbrudd, sier Tanja Loftsgarden, fagdirektør i Trygg Trafikk. 

Størst økning i antall omkomne bilførere og -passasjerer 

75 bilførere og -passasjerer har mistet livet så langt i år. Det er en økning på 47 prosent sammenlignet med samme periode i fjor og en økning på hele 74 prosent fra 2021. 

 – Vi sitter i utgangspunktet godt sikret i bil – med gode sikkerhetssystemer og et beskyttende karosseri. Likevel har kroppen begrenset tåleevne. Farten bestemmer energimengden i en kollisjon og har derfor stor betydning for skadeomfanget. I tillegg gir økt fart mindre tid til å håndtere uforutsette situasjoner. Derfor må den enkelte ta ansvar i trafikken ved å følge fartsgrensen og kjøre etter forholdene. Lovlig og forsvarlig fart må ikke forveksles. Både vær-, føre- og trafikkforhold gjør at vi ofte må kjøre saktere enn fartsgrensen. Dette er spesielt viktig nå når både sikt- og føreforhold blir dårligere, sier Loftsgarden.