Posten tvinger gjennom oppsplitting – ansatte føler seg sviktet

Fagforbundet har argumentert for å samle alle yrkessjåfører i morselskapet Posten, men arbeidsgiver har i stedet valgt å flytte alle over til datterselskapet Posten Bring Bildrift AS. Konsekvensen for de ansatte og deres tillitsvalgte er dårligere vilkår og mindre innflytelse.

– I medlemsmøter med sjåfører over hele landet har vi fått et entydig svar: «Vi vil være ansatt i Posten». Sjåførene har en sterk tilknytning til virksomheten og føler seg sviktet av arbeidsgiver, sier Gerd Øiahals, leder for Fagforbundet Post og finans.

Fagforbundet organiserer omtrent 6500 ansatte i Posten Norge AS, og er største forbund i selskapet.

Senker standarden

– Posten kaster seg inn i en nedadgående spiral i en allerede hardt presset bransje. De sier det er å tilpasse seg vilkårene i bransjen, men i virkeligheten er dette en samling i bunn, sier Øiahals.

Avtalen i Posten Bring Bildrift er en minstelønnsavtale i motsetning til tariffavtalen i Posten. Vilkårene til sjåførene som blir med over til nytt selskap vil kunne sikres i virksomhetsoverdragelsen, men nye kollegaer vil i stor grad motta minstelønn.

–  Det Posten gjør kan ikke kalles annet enn tariffhopping. Det betyr at arbeidsgiver flytter ansatte over på en avtale som er dårligere for arbeidstakerne og billigere for arbeidsgiver. Det er altså det statseide Posten som gjennomfører dette, sier Øiahals.

– Vi har vært villige til å forhandle for å styrke konkurransekraften og beholde tryggheten til de ansatte, men vi har ikke blitt hørt. Fram til nå har Posten vært en målestokk for ordnede forhold i en ellers uordnet bransje, men nå kaster de alt på sjøen. Det er svært skuffende, sier hun.

Oppsplittinga vil også svekke tariffmakta til Fagforbundet Post og finans når nærmere 1000 ansatte flyttes over i nytt selskap.

– Vår mulighet til å tale sjåførenes sak reduseres og slik angriper de også vår funksjon som fagforening, sier Øiahals.

Samfunnsmessige konsekvenser 

Samfunnet er ikke tjent med oppsplitting av statlige bedrifter i en rekke datterselskap. Det fører til problemer med styringslinjer, manglende og uklar koordinering og rolle- og ansvarsfordeling.

– Dette er et første skritt på veien mot privatisering og anbudsutsetting av statlig infrastruktur, det samme vi har sett i jernbanen. Vi trenger et helhetlig, offentlig eid posttilbud med en oversiktlig organisering og trygghet for ansatte. Vi håper regjeringen ser og tar denne utviklingen på alvor, sier Øiahals.

Bryter en tradisjonsrik historie om samarbeid

Fagforbundet Post og finans har samarbeidet godt med arbeidsgiver for å sikre hensiktsmessige omstillinger, samtidig som man har senket kostnadsnivået og tilpasset virksomheten til samfunnsutviklingen de siste 30 årene. Store omlegginger i postkontornettet med overgang til Post i Butikk og endring i antall distribusjonsdager i postomdelingen, er eksempler på dette.

– Vi har hatt en sterk tradisjon for å finne fram til de gode løsningene sammen. Medlemmer og tillitsvalgte har vist en enorm endringsvilje de siste tiårene. Derfor er det både overraskende og svært skuffende at Posten nå bryter med denne tradisjonen, og tvinger gjennom endring uten å lytte til oss, sier Øiahals.