Der riksveg 4 fra 2017 til 2023 stoppet i et jorde på Hadeland, kan trafikken fra og med 2. november kjøre møtefritt i 100 kilometer timen. På ti år har Vegvesenet bygd ferdig 21 kilometer med trafikksikker møtefri veg på Hadeland.  13,5 kilometer er motorveg med fire felter.

På de siste fem kilometerne over Lygna er trafikken såpass lav, at vegen bygges uten midtrekkverk. Når strekningen står ferdig før jul i 2025 er det bygd 26 kilometer ny riksveg på Hadeland.

I tillegg til motorvegen, er det bygd et stort planfritt kryss på Roa, i krysset med E16 fra Jevnaker. Den største konstruksjonen er den 220 meter lange Holmbrua som går over Vigga og lokalvegen mellom Roa og Gran.

God på grunn

Det er arbeidsfellesskapet Hæhre/Isachsen som har utført arbeidet. Byggeleder Tor Iver Steig i Statens vegvesen sier krevende grunnforhold har vært den største utfordringen med motorvegprosjektet.

- Entreprenørene har bygd veg gjennom skikkelig djupmyr og kvikkleireområder. Det har vi løst med både nye metoder og gammel kunnskap. Det har vært krevende, men resultatet har blitt bra, sier Steig.

Det har hele tiden vært viktig for Vegvesenet å ta mest mulig hensyn til myra som CO2 bank. Det er løst ved at entreprenøren har bygd vegen på 20.000 sementpæler som er vispet ned i myra med minimale utslipp av CO2. Produksjon av betong gir store CO2 utslipp. På grunn av det store CO2 innholdet i myra, går CO2 regnskapet i solid pluss.

- Tradisjonelt har vegbyggere fjernet store mengder myrmasse når vi har bygd veg gjennom myr. Når vi ikke kan bygge vegen rundt myra, har vi nå prøvd ut en metode som gjør at myra slipper ut lite CO2, sier Steig.

Det er stor interesse i utbyggermiljøet for løsningen Vegvesenet har brukt på Hadeland.

Ny veg i racerfart

Motorvegen åpner 26 måneder etter første spadestikk i september 2021. Et lite år tidligere tok tidligere samferdselsminister Knut Arild Hareide turen til Hadeland med penger til prosjektet  da statsbudsjettet for 2022 ble lagt fram.

På 11 måneder lyste Vegvesenet ut jobben, forhandlet med tre entreprenører, og ga til slutt jobben til Hæhre/Isachsen.

- Hæhre/Isachsen har jobbet over 350.000 arbeidstimer uten en eneste pesonskade, det er jeg skikkelig stolt over, sier Steig.

- Må knuse noen egg

Det blir aldri noen vinnersak for natur og klima å bygge en stor veg. Klimagassutslippene er store når vegen bygges, og vegtrafikk er en stor kilde til utslipp når vegen er åpnet. Vegplanleggerne må ofte ta valg mellom matjord, bebyggelse, kulturlandskap og naturområder når vegen planlegges.

Svaret fra Vegvesenet og andre byggherrer er avbøtende tiltak under bygging, og mer varige tiltak. I tillegg til myrpælene har rv.4 prosjektet kommet med flere avbøtende tiltak.

• Fuglepark med vadeområde for trekkfugler.
• Restaurere flomskogmark og lage naturlige flomdempingstiltak.

I tillegg jobber Vegvesenet jobber også med restaurering av myr, forsking på fiskeyngel og truede sommerfugler. I Gran sentrum skal det bygges ny miljøgate med elektriske anleggsmaskiner.

- Det er krevende å føre en ny veg gjennom et dalføre med mye landbruk, bosetting, kulturlandskap og naturområder. Vi må knuse noen egg når vi skal bygge ny veg. Jeg synes miljøfolka i prosjektet har kommet med flere gode løsninger som kan brukes i andre vegprosjekt, sier Steig.

Riksvegen videre

Fredag 10. november åpner samferdselsminister Jon-Ivar Nygaard den nye motorvegen offisielt sammen med bygdefolk og inviterte gjester.