Nytt norsk samarbeid for å overvåke smittsomme sykdommer hos hund og katt er det første av sitt slag
En nytt datainnsamlingssamarbeid vil kunne gjøre det lettere å forutse og være beredt på sykdomstrusler for hund, i tillegg til å legge et bedre grunnlag for å kontinuerlig vurdere helsestatusen for landets kjæledyr. Veterinærinstituttet og DyreID går sammen i et nytt samarbeid for å bedre helsen og velferden hos norske dyr – det første av sitt slag.

Gjennom et nytt samarbeid med DyreID, som er den ledende aktøren på merking av kjæledyr i Norge, skal Veterinærinstituttet kunne følge med på populasjonen av kjæledyr og helsestatusen deres. Veterinærinstituttet er en beredskapsinstitusjon, som på vegne av Mattilsynet overvåker helsestatusen til norske dyr for å kunne avverge trusler mot helsen til dyr, fisk og mennesker.
Høsten 2019 opplevde flere hundeeiere her til lands at hundene deres fikk blodig diaré, og at flere døde. Veterinærinstituttet fikk da diagnosedata fra DyreID, noe man så at ville være nyttig data å ha tilgang til i slike hendelser. Et pilotprosjekt om et samarbeid ble gjennomført i 2020 og det er dette arbeidet som ligger til grunn for avtalen som nå har kommet i stand.
DyreID bidro også med diagnosedata til Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet i forbindelse med at 200 katter ble forgiftet med musegiften alfakloralose i 2021.
Verdien av ett felles register for kjæledyr
DyreID eies av Den norske veterinærforening, og drifter det største ID-registeret for kjæledyr i Norge, med nærmere 900 000 registrerte hunder og katter. DyreID har utviklet helseplattformen Pyramidion, en database over diagnoser som stilles av norske veterinærer. Pyramidion har 7,5 millioner diagnoser registrert og mottar i sanntid over 100 000 diagnoser i måneden.
Norge er det første landet i verden som har et slikt register for diagnoser som stilles på kjæledyr, og dette blir et nyttig og viktig verktøy i Veterinærinstituttets arbeid.
– Norge har ett ID-register for hund og katt, og det stiller oss i særklasse. Ett ID-register gir rask og god oversikt, noe som er av stor betydning for tollvesenet, politiet, Mattilsynet og redningsselskaper som Viking og Falken. Mange land ser til Norges ID-register som et foregangseksempel, og den felles ID-databasen for hele Europa, Europetnet, administreres av norske DyreID, sier president i Den norske veterinærforening Bente Akselsen.
– At DyreID, som en sentral aktør, i tillegg har en helsedatabase med de samme dyrene, gir uante muligheter for veterinærmedisinsk forskning og avlsarbeid. Samarbeidet med Veterinærinstituttet sikrer god sykdomsovervåkning også for disse dyreartene og viser hvor viktig det er med gode, felles løsninger som bidrar til god dyrehelse, fortsetter Akselsen.
Styrkende ledd i videre arbeid
For Veterinærinstituttet er det avgjørende å stadig utvikle kompetanse og analysemetoder, og samarbeidet med DyreID vil bli et styrkende ledd i dette arbeidet, forteller seniorforsker i epidemiologi ved Veterinærinstituttet Cecilia Wolff.
– At vi nå får muligheten til å ha fingeren på pulsen til populasjonen av kjæledyr i Norge og ha tilgang til hvilke diagnoser som stilles ved veterinærkontorene der ute, blir uvurderlig for vårt videre arbeid med sykdomsovervåking, forskning og kompetanseheving, sier Wolff.
– Diagnoser som registreres ved landets smådyrsklinikker er informasjon som vi ser stort potensiale i for å kunne overvåke helsestatusen i den norske kjæledyrpopulasjonen og de helsetruslene som finnes, understreker hun.
Andre land ser til Norge
– Jeg er stolt og fornøyd med avtalen DyreID har fått på plass med Veterinærinstituttet. Denne viser verdien av arbeidet vi har gjort, og viser ikke minst hvor viktig det er å ha felles sentrale løsninger. Dette bidrar til viktige data som nå kan få nasjonal og internasjonal betydning, sier daglig leder i DyreID, Gudbrand Lie Vatn.
- Vi har nylig inngått avtale med Den Danske Dyrlægeforening om å samle inn diagnoser fra Danmark basert på våre løsninger. Dette viser at dataene vi samler inn har stor verdi, og ikke minst at vi har en attraktiv plattform som andre er interessert i å bruke, sier Lie Vatn.
Nøkkelord
Kontakter
Bente PaulsonSenior kommunikasjonsrådgiverVeterinærinstituttet
Pressevakttelefon 403 98 016 håndterer ikke SMS
Bente AkselsenPresident, Den norske Veterinærforening
Tel:+47 91193991Cecilia Mia WolffSeniorforsker, Veterinærinstituttet
Tel:+47 46748545Gudbrand Lie VatnDaglig leder, DyreID
Tel:+47 91341434Bilder

Om oss
Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Helt siden opprettelsen i 1891 har vi arbeidet for å avverge helsetrusler og se helse for fisk, dyr, mennesker og miljø i sammenheng - Én helse.
Kjerneaktivitetene omfatter forskning, diagnostikk, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.
Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Hovedkontoret ligger i Ås, øvrige kontorer i Tromsø, Harstad, Brønnøysund, Trondheim, Bergen og Sandnes.
Følg pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Veterinærinstituttet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Ingen Gyrodactylus salaris påvist i Drivaregionen det første året etter behandling8.12.2025 07:55:00 CET | Pressemelding
Etter tre år med intens innsats for å bekjempe den laksedrepende parasitten Gyrodactylus salaris i Driva-vassdraget i Møre og Romsdal, gjenstår det nå å se om behandlingen har vært vellykket. Undersøkelser så langt viser ingen funn av parasitten.
Ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet4.12.2025 06:55:00 CET | Pressemelding
Thea Blystad Klem er ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet. Hun kommer fra jobben som instituttleder ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Lakselus påvirker antall og alder på villaks som gyter1.12.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
En ny studie viser at mye lus på utvandrende laksesmolt har en klar sammenheng med at færre gytefisk vender tilbake etter ett år.
Mistanke om ulcerativ dermal nekrose hos hunderørret i Mjøsa24.11.2025 15:58:32 CET | Pressemelding
Undersøkingar av innsend sjuk og død fisk frå Mjøsa til Veterinærinstituttet stadfestar infeksjon med eggsporesoppen Saprolegnia parasitica, men gir òg mistanke om sjukdommen ulcerativ dermal nekrose (UDN).
Sykdomsutbrudd hos laksefisk i Gaula og andre trønderske elver21.11.2025 16:17:30 CET | Pressemelding
Høsten 2025 har det blitt registrert flere utbrudd av saprolegniose hos laksefisk i elver i Trøndelag. Utbruddene har trolig sammenheng med lav vannføring og høye temperaturer i et komplekst samspill med svekket fisk, eggsporesoppen Saprolegnia parasitica og opportunistiske bakterier.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom