Ulriksens siste tall er solide

– Det kjennes litt rart at dette er siste gangen, det må jeg innrømme. Og så er det også litt rart å kjenne på at jeg denne gangen er mer glad for det som ligger bak tallene, enn tallene i seg selv, sier konsernsjef Liv Ulriksen.

Hun viser til at regnskapet peker på et Nord-Norge som foreløpig står stødig i den økonomiske stormen som rir både Norge og resten av verden.

– Det som er aller viktigst akkurat nå er at de økonomiske hjulene holdes i gang. Om én brikke faller, kan det skape dominoeffekt. Typisk kan det være at konkursene øker. Når mennesker mister arbeidet, faller kjøpekraften og dermed får vi negative ringvirkninger. Foreløpig er konkurstallene i nord lave, selv om vi ser en viss økning i enkelte bransjer.

Konsernsjefen peker spesielt på bygg og anlegg og restaurant og uteliv som utsatte bransjer.

– Omsetningen av boliger går sakte. Det betyr også at det settes i gang få nye prosjekter. Det er urovekkende, men til å forstå når renten stiger. Folk blir mer forsiktig og tar mindre risiko. Stigende kostnader gjør også at husholdningene har mindre penger disponibelt. Det betyr typisk at vi bruker mindre penger utenfor husets fire vegger, noe som da gir mindre inntjening til næringslivet. Det skaper en negativ økonomisk spiral, men foreløpig har vi ikke sett økt ledighet som en konsekvens av dette.

Fortsatt høy rente

Ulriksen tror renten vil holde seg på de nivåene vi ser nå i en god stund.

– Det som er førsteprioritet for Sentralbanken er å få kontroll på inflasjonen. Det betyr at renta neppe senkes før inflasjonen faller. Vi utsettes altså for en slags økonomisk hestekur. Den er ubehagelig for mange, men får vi ikke inflasjonen under kontroll blir det enda verre.

Bankene utsettes for kritikk fordi de tjener mer når renten stiger. Det har Ulriksen forståelse for.

– Bankene er et verktøy for Norges Bank når inflasjonen skal tvinges ned. Der må vi på sett og vis bare gjøre som vi får beskjed om. Så er det slik at rentemarginen øker når utlånsrenta går opp. Dette er også naturlig. Når styringsrenta var null, slik det var under pandemien, var marginene lavere, og inntjeningen ble tilsvarende redusert. Vi kommer fra unormale rentenivåer. Rentenivået er for øyeblikket mye nærmere en historisk normal. Det er det viktig å huske. Det er også viktig at vi har solide banker som kan stå imot en tøffere økonomiske tider, og som evner å stå ved sine kunder når det er nødvendig. Vi har tidligere sett eksempler på banker som trekker seg tilbake fra landsdelen når det røyner på. SpareBank 1 Nord-Norge er her og skal forbli her.

Vippepunkt som krever samarbeid

Ulriksen er tydelig på at makrosituasjonen både Nord-Norge og resten av verden står i for øyeblikket påvirker situasjonen til den enkelte.

– En klok dame sa en gang at «alt henger sammen med alt». Dette er beskrivende for situasjonen vi står i akkurat nå. Krig og uro preger både sikkerhetssituasjonen og tilgangen på råvarer, og presser økonomien. Behovet for grønn omstilling preger energisituasjonen, og presser økonomien. Behovet for ny og fornybar energi medfører arealkonflikter, og på toppen av det hele fører eldrebølgen til at vi mangler mennesker til å bekle jobbene. Så vi står på et slags vippepunkt. Dette betyr at vi mer enn noensinne trenger å lete etter felles løsninger for å klare denne utrolig krevende balansen. Og det er nettopp dette vi setter søkelyset på under årets «Agenda Nord-Norge», som går av stabelen i Bodø 8. og 9. november, sier Ulriksen.

Nøkkeltall per 30.9.2023:

• Resultat før skatt: 2.345 mill. kr. (1.523)
• EK-avkastning: 15,6 % (10,2 %)
• Kostnadsprosent: 35,7 % (43 %)
• Utlånstap: 25 mill. kr. (41)
• Ren kjernekapitaldekning: 17,6 % (18,8 %)

(Sammenlignbare tall for 2022 i parentes)