Å være sengeliggende under koronainfeksjon henger sammen med alvorlige langtidsplager

I en ny studie har forskere undersøkt forekomsten av langvarige plager hos personer med ulik alvorlighetsgrad av COVID-19 sammenlignet med personer uten bekreftet COVID-19-smitte. Studien inkluderte 64 880 voksne deltakere fra Sverige, Danmark, Norge og Island, og er basert på selvrapporterte fysiske symptomer mellom april 2020 og august 2022.

Den omfattende forskningsstudien er publisert i tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe, og ledet av Qing Shen og Emily Joyce ved Universitet i Island og Karolinske Instituttet, Omid V. Ebrahimi ved Universitetet i Oslo, og Maria Didriksen ved Rikshospitalet i København.

65 000 studiedeltakerne

Av de 65 000 studiedeltakerne fikk ca 22 000 en COVID-19-diagnose i perioden, var ca en tidel sengeliggende i minst syv dager. Forekomsten av langtidssymptomer som kortpustethet, brystsmerter, svimmelhet, hodepine og lav energi/tretthet var 37 prosent høyere hos de som fikk en COVID-19-diagnose sammenlignet med de som ikke fikk det.

Deltakerne som var sengeliggende i minst syv dager hadde den høyeste forekomsten av alvorlige symptomer, mer enn dobbelt så høy sammenlignet med personer som ikke hadde blitt diagnostisert med COVID-19. De sengeliggende hadde også flest vedvarende symptomer over tid:

­­­­- Vi fant at antall dager man er sengeliggende under sykdomsforløpet, særlig de som var sengeliggende i mer enn sju dager, hadde høyest forekomst av langvarige fysiske plager, opptil to år etter de først hadde blitt smittet av koronaviruset, forteller, Omid V. Ebrahimi, psykolog og PhD-stipendiat ved Universitetet i Oslo og Modum Bad, og en av studiens førsteforfattere.

- Personer som ikke var sengeliggende i det hele tatt under infeksjonen, viste ingen forskjell i langvarige fysiske symptomer sammenlignet med personer som ikke hadde blitt diagnostisert med COVID-19 i det hele tatt, sier han.

Symptomer kan måtte følges opp over lang tid

- Langvarig COVID har blitt et folkehelseproblem fordi store deler av verdens befolkning har blitt smittet. Resultatene våre viser de langvarige helsekonsekvensene av pandemien, og fremhever hvor viktig det er å overvåke fysiske symptomer opptil to år etter diagnosen, spesielt hos personer som har opplevd alvorlig COVID-19 sykdomsforløp, sier Emily Joyce, PhD-stipendiat ved Institutt for miljømedisin, Karolinska Institutet og en av studiens første forfattere.

I studien kombinerte forskerne fire store kohortstudier fra prosjektet «COVIDMENT», et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Sverige, Danmark, Norge, Island, Estland og Skottland.

Undersøker langvarige helseeffekter

- Innenfor dette prosjektet vil vi fortsette å vurdere de langsiktige helseeffektene av koronapandemien. Flere prosjekter er i gang, inkludert studier om hvordan COVID-19 har påvirket kognitive funksjoner,som hukommelse, og mental helse, i tillegg til hvordan sosial isolasjon har påvirket eldre, sier Qing Shen.

Shen er tilknyttet forsker ved Institutt for Miljømedisin og Institutt for Medisinsk Epidemiologi og Biostatistikk, Karolinska Institutet, og en av studiens førsteforfattere.

Publikasjon: "COVID-19 illness severity and 2-year prevalence of physical symptoms: an observational study in Iceland, Sweden, Norway and Denmark", Qing Shen, Joyce, Ebrahimi, Didriksen et al., The Lancet Regional Health – Europe, publisert online 27. oktober 2023, doi: https://www.thelancet.com/journals/lanepe/article/PIIS2666-7762(23)00175-8/