NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

Roper varsko om autorisasjonsordningen

Del

- Manglende kompetanse på laboratoriene kan i verste fall få konsekvenser for pasientene.

Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt.
Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt. NITO/Bjarne Krogstad

Det sier Kaja Marienborg, fagstyreleder i NTO Bioingeniørfaglig institutt (NITO BFI).

Andre yrkesgrupper inntar laboratoriene og overtar bioingeniøroppgaver. Også i primærhelsetjenesten benyttes det stadig mer avansert laboratorieutstyr, uten at kommunene har nødvending bioingeniørkompetanse. - Denne utviklingen kan i verste fall bidra til at autorisasjon som bioingeniør mister sin tyngde og viktighet, mener Marienborg. Nå frykter hun at bioingeniørenes autorisasjon er i ferd med å bli utvannet.

- Jeg er mer og mer bekymret for at arbeidsgiverne – sykehusene – i økende grad må se etter annen kompetanse og må bemanne laboratoriestillinger med noen som ikke er autorisert bioingeniør, sier Marienborg. Hun mener bioingeniørmangelen er årsaken til at dette skjer – men også at det er en konsekvens av at det er for dårlig bevissthet om hva autorisasjonen innebærer.

Må være faglig forsvarlig
- Før man setter bort oppgaver til annet helsepersonell, må det avstemmes om det er faglig forsvarlig, også utover det å kun fysisk gjennomføre oppgaven. Man må spørre seg om helsepersonellgruppen man gir oppgaver til innehar den faglige forståelsen av hva de faktisk analyserer. Det er til syvende og sist et lederansvar, sier Marienborg.

Hun trekker fram at konsekvensen av manglende kompetanse kan være alvorlig:

- Uoppdagede feil i analyseresultater, hjemmetestingsutstyr som analyserer feil, flere brukerfeil som følge av utilstrekkelig opplæring, manglende evne til å koble klinikk med analysesvar slik at pasienter forblir udiagnostisert og dårligere pasientbehandling er potensielle farer, sier Marienborg.

Autorisasjonen er en bekreftelse fra offentlige myndigheter på at de formelle krav og nødvendige kvalifikasjoner er oppfylt, og innebærer en kontroll av skikkethet og egnethet før det gis tillatelse til å arbeide i yrket.  - Det er jo autorisasjonsordningen som gir de ulike helseprofesjonene rett til å bruke yrkestittelen sin, påpeker Marienborg.

Rett kompetanse på rett plass
Samtidig påpeker hun at dette ikke skal forstås som et angrep på at andre enn bioingeniører utfører laboratorierelaterte arbeidsoppgaver: - Det handler om å ha rett kompetanse på rett plass, mener Marienborg.

- Vi ser nødvendigheten av å se systematisk på oppgavedeling og kompetanseutnytting i helsevesenet, men det er avgjørende at vi ikke går oss bort på veien. - Vi må tydeliggjøre hva som er kjernekompetansen til autoriserte bioingeniører. Det finnes oppgaver som skal og må gjøres av en bioingeniør, men også oppgaver som kan utføres av andre.

- Autorisasjon er tross alt en ordning som skal sikre at pasienter får riktige analysesvar til riktig tid og blir møtt av personell som opptrer faglig forsvarlig. Derfor er det også helt avgjørende at ikke autorisasjonsordningen blir helt utvannet. Det vil til syvende og sist gå ut over pasientene, avslutter  Marienborg.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt
Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt
Last ned bilde

Om NITO

NITO er Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad med over 100.000 medlemmer.

Følg pressemeldinger fra NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom