Mange er redde for å få for lite søvn

Det sier rådgivende lege i Frende Forsikring, Helge Skjerven. Så mange nordmenn sliter med søvnvansker at Folkehelseinstituttet har omtalt det som et av de mest undervurderte folkehelseproblemene vi har.  

Så mange bekymrer seg for søvnen 

• 18-29 år: 63 prosent  
• 30-39 år: 54 prosent  
• 40-49 år: 43 prosent  
• 50+: 19 prosent  
  (Kilde: Frende, Norstat)  

- Det er veldig store forskjeller mellom aldersgruppene. Tre ganger så mange under 30 bekymrer seg for søvn, som de over 50. Det er tyder kanskje på at jo eldre vi blir, jo mindre stresset blir vi, sier Skjerven.  

Dette sier psykologen
- God søvn bedrer den mentale helsen vår og forsterker immunforsvaret. Søvn er viktig for å gi hjernen tid til å hvile og organisere inntrykkene vi har fått i løpet av dagen, sier Oshadie Simonsen. Hun er sjefpsykolog i den digitale helsetjenesten Eyr.  

Psykologen har flere tips til hvordan vi skal bekymre oss mindre når vi skal sove.   

- Snakk med de rundt deg om det. Du kan også utfordre bekymringene dine for å finne ut om de er reelle eller innbilte. Øv deg på å være til stede i øyeblikket fremfor å tenke på ting. Og så er det alltid mulig å søke profesjonell hjelp hvis bekymringene ikke blir mindre, sier Simonsen.  

Dette stjeler søvn fra oss  

Nordmenn har også svart på hva det er som stjeler søvn fra dem.  

1. Bekymringer/tankekjør – 55 prosent 
2. Mobilen – 26 prosent 
3. Jobb – 18 prosent 
4. TV – 13 prosent 
5. Barn – 13 prosent 
   (Kilde: Frende, Norstat) 

- Noen klarer å bryte dårlige søvnmønster selv, mens andre må ha hjelp. Det viktige hvis du sliter er at du tar tak i det og gjør noe med det. Ikke sitt alene med tanker og bekymringer, sier Helge Skjerven i Frende Forsikring.  

- Med god søvn bedrer vi konsentrasjon, læringsevne, koordinasjon, produktivitet og den emosjonelle reguleringen vår, sier Oshadie Simonsen.  

Det er anbefalt at voksne får mellom syv og ni timer søvn. Ungdommer trenger enda mer da de er i rask utvikling. For dem er det anbefalt mellom åtte og ti timer.  

- Mange av søvntyvene på lista er frivillige forstyrrelser vi bør klare å gjøre noe med. Det er sjelden at en ekstra time på TikTok, en episode med favorittserien eller å ta unna noen e-poster på senga veier opp for at du våkner supertrøtt dagen etterpå, sier Skjerven.  

Kan få store konsekvenser over tid
Dårlig søvn over tid går utover korttidshukommelsen, men kan også utvikle seg til langvarig hjerneskade. 

- Studier viser at det å ta igjen søvn er en myte. Det er ikke mulig, på samme måte som at du ikke kan lagre opp søvn, sier Skjerven i Frende. 

Ifølge en 2021-studie gjengitt av Norsk Helseinformatikk skal det bare tre netter på rad med lite søvn til før du blir kraftig påvirket både psykisk og fysisk.  

Slik får du bedre søvn 

• Legg deg til samme tid hver kveld og stå opp til samme tid hver morgen. 
• Prøv å ikke sove på dagtid. Hvis du må ha deg en blund, gjør den kort (maks 20 minutter). 
• Ikke bruk soverommet til annet enn søvn og sex.  
• Ikke drikk kaffe, te eller cola etter klokken 17.  
• Ha en avslappende rutine før sengetid: Ta deg en varm dusj, les en god bok og bruk gjerne avspenningsteknikker (pusteøvelser, meditasjon). Det finnes mange tips til avspenning og pusteteknikker på nettet.  
• Vær aktiv, så er du mer sliten når skal sove. Men ikke tren hardt rett før leggetid. 
• Hvis du ikke får sove, ikke fokuser på at du ikke får sove. 
• Reduser alkoholinntaket. Alkohol gir dårlig søvnkvalitet. 
• Stå opp hvis du ikke får sove, fremfor å ligge å vri deg. 
• Ikke ha med mobil, nettbrett eller likende inn på soverommet. 
• Ha det mørkt og kjølig på soverommet. 
• Sett av litt tid (15 minutter) på dagtid til å tenke på bekymringer. Skriv dem gjerne ned. Bli enig med deg selv om at det er da du skal fokusere på det, ikke når du skal legge deg. 
• Forsøk å erstatte negative tanker med mer positive eller nøytrale tanker.  
  (Kilder: Helsedirektoratet / Frende / Eyr)