Årringene som skriver historien

Forskere og firmaer har i mange år brukt årringer på tømmer for å datere bygninger. Utfordringen har vært at det ikke har vært felles retningslinjer for prøvetaking og hvordan prøvene har blitt tolket. Den nye veilederen er laget i tett samarbeid med Vestfold og Telemark fylkeskommune med gode bidrag fra Agder fylkeskommune, siden begge har jobbet mye og godt med dette temaet.

– Tømmeret kan gi oss viktige opplysninger om både vår felles historie og om enkeltbygninger, fastslår Geiran. – Dateringene av bygninger er nøkkelinfo for hvordan myndigheter og privatpersoner skal forholde seg til våre gamle bygninger. Dendrodatering, eller årringsdatering, kan bidra til ny kunnskap som påvirker hvordan vi forstår bygningsarven og hvordan vi forvalter den.

Når et bygg er eldre enn 1537, er det automatisk fredet. Bygningene som er fra mellom 1537 og 1649 blir vurdert av Riksantikvaren, og resultatet kan bli at de blir erklært fredet. Her er årringsdateringene en avgjørende faktor. Over 400 bygninger er enten erklært fredet eller i ferd med å bli erklært fredet, og fleste av disse er på bakgrunn av dendrokronologiske dateringer. En fredning gir konsekvenser for eier, for eksempel for hva de har lov til å gjøre med bygningen sin, og at de kan søke tilskudd fra staten til istandsetting.

– Med veilederen vil vi bidra til at alle daterer riktig første gangen, sier Geiran. – Vi er opptatt av at dateringer skal skje på en lik og etterprøvbar måte, og da trenger vi en felles standard for hvordan disse dateringene skal gjøres.

Hvorfor er datering viktig?

Rundt omkring i Norge står det «uoppdagede» byggverk som kan være automatisk fredet. Kulturminneloven sier at alle byggverk fra før 1537, og deler av disse, er automatisk fredet. Det samme gjelder samiske kulturminner fra 1917 eller eldre. Stående byggverk fra før 1650 kan bli erklært som automatisk fredet.

– Disse bygningene kan vi finne ved hjelp av dendrodatering, sier Geiran, og på den måten sikre varig vern av unik bygningsarv og viktig kunnskapsmateriale.

I tillegg kan dendrodatering kan avdekke eldre, upresise dateringer på bakgrunn av byggeskikk og bygningstyper.  – Dette kan for eksempel være dateringer gjort på bakgrunn av laftetypen, forklarer Geiran. – Vi antok lenge at en bestemt type lafting som ble kalt findalslaft var fra før 1349, men kontrolldateringer har vist at laftetypen er brukt også på slutten av og etter middelalderen. Slik kan dendrodatering bidra til korrigering, og i noen tilfeller kan det også føre til at fredningsstatus må endres etter at et byggverk er datert.

For at veilederen skal være enkel i bruk ved den praktiske gjennomføringen av dateringsarbeidet, er innholdet tilpasset feltarbeid og prøvetakerens behov i et eget dokument kalt «feltveileder». Den skal kunne brukes som en sjekkliste i forbindelse med prøvetakingen.

Slik foregår datering med årringer

Dendrokronologisk datering blir vanligvis gjort ved å hente ut boreprøver fra bygningstømmeret. Dette innebærer et fysisk inngrep i bygningen.

Grunnprinsippet i dendrokronologi er å bruke årlige variasjoner i årringsmønster i trær for å utlede informasjon om vekstperiode, klimavariasjoner, tidspunkt for hogst og så videre. Dette kan brukes for å finne hogståret til tømmeret.

Det finnes også metoder som ikke innebærer fysisk inngrep i bygningen, men de er sjeldnere brukt. Det er foto av en egnet, ren snittflate med god oppløsning, eller CT-røntgen, noe som er relativt dyrt.