Bonden er nøkkelen til god dyrevelferd. Derfor ønsker forskerne ved NMBU Veterinærhøgskolen å vite mer om hva som motiverer melkeprodusenter til å gjøre endringer som kan bedre dyrevelferden, og hva de opplever som hindringer.

– Dyrevelferden i Norge er generelt god, men den kan alltid forbedres. Derfor ber vi nå om hjelp fra landets melkeprodusenter, sier prosjektleder Camilla Kielland.

Variasjoner mellom besetningene
Forskningsprosjektet gjennomføres i samarbeid med blant annet Veterinærinstituttet, TINE, ANIMALIA, Norges Bondelag og gårdbrukere. Den første delen er gjennomført. Forskerne har reist land og strand rundt og besøkt kyr og bønder i rundt 150 fjøs og registrert dyrevelferden i besetningene. De har jobbet ut fra en anerkjent europeisk velferdsprotokoll som gir et helhetsbilde av hvordan dyrene har det.

– Resultatene viser blant annet at norske kyr er svært trygge og tillitsfulle, noe som tilsier at norske melkebønder generelt har et godt samspill med sine dyr, sier stipendiat Conor Barry.

Et annet viktig funn er at det ikke er ett eller flere gjennomgående velferdsproblem i norske melkekubesetninger, men individuelle variasjoner mellom besetningene

– Det er nesten ikke variasjon mellom fylkene vi besøkte, men det er stor variasjon fra gård til gård. Ulike besetninger har ulike styrker og ulikt forbedringspotensial. Det forteller oss at nøkkelen til bedre dyrevelferd ligger hos produsenten, sier Barry.

Spørreskjema til melkebønder
Derfor går neste del av prosjektet ut på å finne ut hvordan dyrevelferden kan bli enda bedre på hver enkelt gård.

– Vi må finne ut av hva som motiverer bøndene til å endre og bedre dyrevelferden. Hvordan blir de påvirket og hvor henter de ny kunnskap? Er det på Facebook, i aviser, fra kolleger eller fra veterinærer, kanskje? spør Kielland.

Forskerne sender i den forbindelse nå ut et spørreskjema til et utvalg melkekuprodusenter.

– Vi håper at produsentene tar seg tid til å svare på dette, slik at vi får kunnskap om hvordan vi kan motivere og stimulere dem til å gjøre de endringene som trengs og finne spesifikke løsninger for de enkelte besetningene, sier Kielland.

I tillegg inneholder spørreskjemaet noen spørsmål om bøndenes arbeidsmiljø og hvordan de trives på jobb, og denne delen av forskningen er i samarbeid med prosjektet FarmMERGE, som ledes av Nord Universitet. Et av målene til dette prosjektet er å undersøke sammenhengene mellom bondens trivsel og arbeidsmiljø, og hvordan kyrne har det.

– Prosjektet vårt har underoverskriften God velferd for ku og bonde, og det er fordi vi allerede vet at det er en sammenheng mellom produsenten og kyrene sin trivsel, sier Kielland.

En tidligere studie viste at om en melkeprodusent trives med yrket sitt, er dyrevelferdsindikatoren for den besetningen høyere enn når en produsent ikke trives.

Dyrevelferdsmeldingen må innlemme bonden
Landbruks- og matdepartementet utarbeider i disse dager en stortingsmelding om dyrevelferd. Kielland mener en slik melding må anerkjenne produsentene og dyreeierens rolle.

– Ut fra det vi har lært fra dette prosjektet og tidligere forskning, så kan ikke en slik dyrevelferdsmelding kun basere seg på ressursbaserte dyrevelferdsindikatorer, som f.eks. antall båser og drikkekar i et fjøs. Fokuset bør være dyrebasert indikatorer for god dyrevelferd, og disse indikatorene er det produsenten selv som kan vurdere daglig. I tillegg bør en ny dyrevelferdsmelding fremheve at om dyrene skal ha det bra, må bonden ha det bra, sier Kielland.