Fortsatt lov å avle engelsk bulldog

Det stilles krav til helsetester for videre avl av engelsk bulldog. Kravene er identiske med de NKK har i dag, så for den organiserte, ansvarlige avlen av bulldog får dommen ingen praktiske konsekvenser.

- Dette er en anerkjennelse av den jobben NKK har gjort over lengre tid med helseundersøkelser og styrt avl for å redusere risikoen for sykdom og lidelse. Dommen bekrefter at vi kan fortsette å drive avl av engelsk bulldog innenfor de rammene vi gjør i dag. Det handler om kunnskapsbasert, ansvarlig og organisert avl, der vi hele tiden jobber for friskere hunder, sier leder av NKKs hovedstyre, Nils-Erik Haagenrud.

Han er imidlertid skuffet over at Høyesterett ikke har tatt NKKs anke til følge når det gjelder cavalier king charles spaniel. Det var imidlertid dissens i Høyesterett med 3-2 i forhold til å forby avl på rasen.

- Vi har dokumentert at store deler av den norske populasjonen er friske. Oppdretterne har scannet nærmere hundre hunder det siste året, med et resultat som er bedre enn i den internasjonale populasjonen. Dette arbeidet kan nå være bortkastet, sier han.

Han sier at NKK nå må sette seg grundig inn i dommen, og gå i dialog med Mattilsynet om hvordan den skal tolkes, også for å finne ut om hundene kan brukes i et krysningsprosjekt som allerede er planlagt. Det er også viktig å understreke at det ikke er forbudt å eie eller importere cavalierer, eller avle dem utenfor NKK-systemet. Dette er et sivilt søksmål, og det er derfor kun gjeldende for de saksøkte parter. Det vil si de tre oppdretterne, samt klubbene som ikke kan «legge til rette» for avl.

NKK ser det som betenkelig at domstolen tar på seg en rolle som faginstans i slike spørsmål. Det er et nytt prinsipp.

- Vi er bekymret for at korte og spisse rettsaker i fremtiden kommer til å overstyre den faglige kompetansen og vurderingene som gjøres hver dag, hele året, om avl av dyr, ikke bare hunder. Dette er et ansvar som vi mener skal ligge til forvaltningen gjennom Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet. De har veterinær- og faglig kompetanse til å gå inn i disse spørsmålene. Det har ikke domstolen. En slik vridning av myndighet kan umulig være bra for dyrehelsen. Vi er usikre på om vi i neste omgang kan oppleve at domstolen gjør flere beslutninger om hvilke avlsmessige kombinasjoner som kan gjøres. Det griper direkte inn i den foreslåtte forskriften om hundeavl, påpeker Haagenrud.

- Skal det trekkes noen lærdom fra rundene i retten, er det at vi må bli flinkere til å kommunisere utad hva vi står for og hva vi egentlig gjør med tanke på seriøs hundeavl og helsearbeid. De som angriper oss, har i alt for stor grad fått stå frem med enkle, tabloide budskap som både presse og publikum har trodd på. I virkeligheten er ansvarlig hundeavl komplisert og med en stor spennvidde. Pressen har stort sett bare diskutert ytterpunktene. Det er også beklagelig at uskyldige personer, som de seks oppdretterne, helt urettmessig har blitt uthengt og stigmatisert, konkluderer Nils-Erik Haagenrud.