Statsbudsjettet: Dyrebeskyttelsen Norge får litt mer, men Mattilsynet strupes

Tekst: Dyrebeskyttelsen Norge

I forslaget til statsstøtte for organisasjoner i 2024, har Landbruks- og matdepartementet tildelt Dyrebeskyttelsen Norge 600 000 kroner.

Setter stor pris på økningen

Dyrebeskyttelsen Norge har fått midler over statsbudsjettet i mange år. De siste årene har disse blitt gradvis redusert. Det var derfor ekstra gledelig å se at Dyrebeskyttelsen Norges støtte har blitt økt for 2024.

• Dyrebeskyttelsen Norge setter stor pris på at Landbruks- og matdepartementet ser viktigheten av organisasjonens arbeid. Tildelingen over statsbudsjettet er øremerket informasjonsarbeid, og vi får dessverre ingen støtte til vårt arbeid med hjelp til dyr i nød, sier Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Den viktige dyrevelferden

Dyrebeskyttelsen Norge informerer om dyrevelferd i mange ulike kanaler. Blant annet sender organisasjonen ut gratis informasjonsmateriell til barn og ungdom i grunnskolen og til høyere utdanning, som kan brukes i undervisningen. Organisasjonen bruker allikevel mest ressurser på å hjelpe dyr i nød.

• Hvert eneste år hjelper Dyrebeskyttelsen Norge tusenvis av dyr i nød og tar hånd om hundrevis av dyr som Mattilsynet eller politiet tar fra eier grunnet mishandling og vanskjøtsel. Her trer våre frivillige inn og tar på seg et viktig samfunnsansvar. Dette viktige arbeidet får vi ingen støtte til, derfor må våre frivillige samle inn penger til veterinærbehandling, fôr og utstyr for å ta hånd om dyr som samfunnet svikter, sier Roaldset.

Andelen hjemløse dyr hadde gått ned om Stortinget hadde vedtatt obligatorisk ID-merking av katt, slik man har i Storbritannia og Sverige. Et slik tiltak koster ikke staten en krone, men det hadde vært til stor hjelp for dyrevelferden og for oss som jobber med praktisk dyrevelferd. 

Etterlyser statsstøtte til praktisk dyrevelferdsarbeid

Selv om Dyrebeskyttelsen Norge er svært fornøyd med forslaget til økning i statsstøtte for vårt informasjonsarbeid, etterlyser organisasjonen muligheten til å søke om støtte til praktisk dyrevelferdsarbeid. I tillegg må staten sikre nok midler til Mattilsynet og til veterinærdekning i hele landet dersom dyrevelferden skal ivaretas. Dyrebeskyttelsen Norges 25 lokalavdelinger hjalp i fjor 5603 dyr i nød. Prislappen på dette arbeidet endte på 29 670 359 kroner. Organisasjonen består av ca. 2 500 friville ildsjeler, som bistår hjemløse og dumpede dyr. Organisasjonen har også i løpet av 2023 åpnet landets første gratis dyreklinikk for dyr av vanskeligstilte dyreeiere. Denne klinikken avlaster Mattilsynet, ved å behandle dyr som Mattilsynet ellers hadde måttet fatte vedtak for.

Et svekket lovverk

Når Mattilsynet mangler midler vil dyrevelferdsloven svekkes fordi forvaltningen av lovverket blir mangelfullt. Mattilsynet har ilagt ca 350 personer forbud mot å holde dyr, men det er ingen som følger opp disse personene. Når disse ikke blir fulgt opp har forbudet ingen betydning. Bekymringsmeldinger til Mattilsynet blir heller ikke fulgt opp. Ifølge Mattilsynets årsrapport fra 2022 er det kun 19% av de relevante bekymringsmeldingene som blir fulgt opp.   

• Enten må Mattilsynet få mer ressurser til sine forvaltningsoppgaver eller så må Landbruksministeren sende instruks om at forvaltningspraksisen skal endres. Man kan for eksempel tenke seg at Mattilsynet i større grad tok i bruk veterinærenes diagnosedatabase i tilsynsarbeidet sitt eller at kronisk dårlig dyrehold ble avviklet mye raskere. Dyrevelferdsloven er til for å beskytte dyr mot menneskers uvettige handlinger. Med dagens forvaltningspraksis lider dessverre mange dyr unødvendig lenge før tiltak iverksettes, sier Roaldset.