Kandidat 1 — Naturviterprisen 2023:
Arne Bardalen

– Til tross for signeringer av globale avtaler går gjennomføringen tregt, og vi henger etter i forhold til tidsplanen for å takle utfordringene, sier Arne Bardalen. 

Han sikter til at verdens klima- og naturutfordringer har aldri vært større, men samtidig har vi bedre kunnskap om løsningene. Problemet er at landene ikke tar FNs bærekraftsmål nummer 17 (samarbeid) på alvor, og det er kritisk, mener han. 

Evner å se de store perspektivene 

Sivilagronomen fra Nordre Land kommune i Oppland vokste opp på et lite gårdsbruk. Hjemme hadde familien både kuer, griser, høns og sau. Det er derfor kanskje ikke så rart at veien førte han til Norges landbrukshøgskole (nå NMBU) i Ås. Etter endt utdannelse i 1978 har Arne hatt flere betydningsfulle roller innen landbrukssektoren. I 1993 ble han utnevnt til Landbruksdirektør for Oslo og Akershus. Han var også en periode både assisterende og konstituert fylkesmann i disse fylkene. Senere, i tidsrommet fra 2006 til 2015, var han direktør for Norsk institutt for skog og landskap. 

Siden 2015 har han vært spesialrådgiver i NIBIO.

I forbindelse med sin 70-års feiring, fikk Bardalen en original gave fra sine kollegaer ved instituttet: Arne fikk lov til å holde et én times langt foredrag om det han ønsket. Foredraget trakk full sal, og publikum spisset ørene da Bardalen tok til podiet for å gi sine betraktninger om jordas helsetilstand.

Nils Vagstad, direktør i NIBIO, fullroser Bardalens formidlingsevne og faglig dyktighet. Han mener NIBIOs posisjon og omdømme i dag er mye takket være Arne Bardalen: 

– Arne har satt NIBIO og norsk matproduksjon skikkelig på kartet! Arne evner å se de store perspektivene og sette ting i sammenheng på en grundig og saklig måte. Han er drevet av klokskap, sier Vagstad. 

Man kunne kanskje forvente at arbeidsmengden ville avta noe når alderen viser 70 år. Det er ikke tilfelle hvis man kikker på kalenderen til Naturviterprisen-nominerte Bardalen. 

– Jeg kunne jo ha sluttet, men det går ikke. Aldri har jeg følt det mer meningsfullt å jobbe med matsikkerhet og bærekraft enn nå i 2023, sier han. 

Biomasse og bioøkonomi

Tidlig på 1970-tallet var Arne NLH-student og det han selv kaller del av «sivilsamfunnets opprør og grønne bølge»: 

– Jeg var blant dem som skulle redde verden på 1970-tallet, men nå innser jeg at jobben må gjøres på nytt, sier han. 

Verden har ikke lyktes i å løse store utfordringer som klimakrise, naturkriser, sult, fattigdom, ulikhet og demokratisk forvitring. Han påpeker at selv om kunnskap om verdens tilstand har forbedret seg betydelig, er det økende forvirring og uenighet i vitenskapelige kretser om årsaker, alvor, løsninger og konsekvenser. Dette forvirrer debattene om bærekraftige løsninger, mener Bardalen. 

Selv om det ikke kommer som noen overraskelse fra en medarbeider ved NIBIO, legger Bardalen vekt på den essensielle rollen biomasse spiller i overgangen til en mer miljøvennlig økonomi, og han påpeker at det haster med å øke produksjonen av biomasse i Norge som et alternativ til fossile ressurser.

– Biomasse skal erstatte fossile og tekniske ressurser som energi, materialer og industriråstoffer. Frederic Hauge var befriende tydelig under en debatt på Arendalsuka nylig. Jeg sa det samme på Framtidsfredagen i Steinkjer i juni. Endringer har konsekvenser, endringer skal faktisk bety noe, endringer er ikke småjusteringer for så å fortsette med en forsiktig justert "business as usual"-strategi. Noen endringer kommer til å bli smertefulle. Endring betyr å velge bort noe, for å oppnå noe som er enda viktigere, sier Bardalen. 

Nå er du nominert til årets Naturviterprisen. Hva tenker du om det?

– Da juryleder ringte hadde jeg nettopp deltatt i to inspirerende debatter om jordhelse og bærekraftig arealbruk på Framtidsfredagen i Steinkjer.  Jeg tenkte hun ville snakke om noe faglig. Man går jo ikke og venter på å få telefon om at man er kandidat til priser. Så overraskelsen var stor, men jeg tar det meste med fatning, også dette. Den umiddelbare reaksjonen var en god følelse, tanken på at noen der ute har sett hva jeg har gjort gjennom et langt liv som naturviter, og ikke minst at «noen» også hadde tenkt tanken at jeg kunne oppfylle kriteriene for å bli tildelt Naturviterprisen, sier Bardalen. 

Om Naturviterprisen 

Naturviterprisen deles ut av Naturviterne, og er en årlig utmerkelse til en naturviter som har fremmet naturviterkompetansen og dens bidrag på ulike felt.

Formålet med Naturviterprisen.

Naturviterprisen tildeles en naturviter som har utmerket seg med:

• faglig dyktighet
• medvirkning til bærekraftig utvikling av samfunnet
• fremhevet naturviterfagene
• god formidling av arbeidet

Naturviterprisen er på kr 50.000, en statuett og et diplom.

Naturviterne presenterer fire kandidater til Naturviterprisen 2023 i løpet av oktober

Vinner offentliggjøres tirsdag 24. oktober kl. 13.00 på www.naturviterne.no 

Prisen deles ut på Naturviterforum 2. november https://www.naturviterne.no/kurs-og-arrangementer/apne/naturviterforum-2023-mat-og-klima