Prognosene i Nasjonalbudsjettet 2024 er rimelige

En uavhengig evaluering av prognosene gjennomført av Sucarrat og Dalstø, konkluderer med at prognosene totalt sett er rimelige. I arbeidet har de blant annet brukt Makroøkonomiske tidsserieanslag (MATIA), en økonometrisk prognosemodell utviklet ved Handelshøyskolen BI.

Fremtidsutsiktene er mer usikre enn vanlig for 2023, men fremstår som mer normale for 2024-2025.  At usikkerheten er unormalt høy for i år kan forklares med et ventet omslag i økonomien. Det er stor usikkerhet omkring hvordan høy inflasjon og den kraftige pengepolitiske innstrammingen vil påvirke internasjonal og norsk økonomi.

Inflasjons- og lønnsvekstanslagene for 2023 er meget høye sett i et historisk lys. Konklusjonen er likevel at de er realistiske. Anslagene for 2024 og 2025 fremstår derimot som litt optimistiske, siden de impliserer en raskere nedgang i inflasjonen sammenlignet med Norges Bank sine anslag.

MATIA gjennomfører også en statistisk analyse av de historiske anslagene til Nasjonalbudsjettet for perioden 1998-2022. Resultatene tyder ikke på at anslagene sett under ett er kjennetegnet ved systematisk anslagsfeil. Det samme gjelder anslagene til SSB og Norges Bank. Det er imidlertid visse tegn til at Nasjonalbudsjettets ‘nåprognose’ (dvs. inneværende år) for lønnsvekst anslås for lavt på en systematisk måte. Justert for perioder med uvanlige hendelser, som f.eks. Covid 19 pandemien, har anslaget i gjennomsnitt vært 0,17%-poeng for lavt.

Rapporten er tilgjengelig via https://www.sucarrat.net/matia.

Det er 5. året på rad rapporten publiseres.