– Dramatisk at regjeringen ikke prioriterer Griegakademiet

I dag la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem regjeringens forslag til statsbudsjett. 

– Dette er et stramt budsjett preget av den krevende økonomiske situasjonen vi er i, med inflasjon og krig i Europa. Men selv i vanskelige tider er det viktig å investere i forskning og utdanning. Det synes vi ikke at regjeringen gjør med dette budsjettet, sier rektor Margareth Hagen. 

Trist dag for vestlandskulturen 

Det er ikke foreslått finansiering til bygging av nytt Griegakademi i årets statsbudsjett. Griegakademiet huser UiBs studieprogram innen utøvende musikk og komposisjon, musikkvitenskap, musikkterapi og PPU.

– Det er en stor skuffelse for UiB og dramatisk for Griegakademiet at det ikke kommer penger til byggestart i dette budsjettet. Dagen etter at hele Norge feiret Nobelprisen til Jon Fosse, er det trist å se at regjeringen ikke anerkjenner kulturlivet på Vestlandet på samme måte. Vi håper nå at SV kan overtale regjeringen til å ta til fornuft, sier Hagen. 

Statsbygg har konkludert med at eksisterende bygg ikke er egnet og UiB fikk i fjor innarbeidet et stortingsvedtak om regjeringen skulle legge til rette for at arbeidet med forprosjekt for nytt bygg til Griegakademiet i Bergen fortsatte, og at Kunnskapsdepartementet fortsatt skulle ha rollen som prosjektbestiller. 

– Griegakademiet har utdannet noen av våre største internasjonale stjerner som Lise Davidsen og Leif Ove Andsnes. Jeg er bekymret for at dette kan føre til at et av de sterkeste fagmiljøene på kulturfeltet i Norge forvitrer. Det er ikke bare trist for de store stjernene, men studentene som over tiår har hatt vanskelige arbeidsforhold, sier Hagen. 

Stramt budsjett for UiB  

Statsbudsjettet har en lønns- og priskompensasjon som etter UiBs vurderinger er for lav og medfører et realkutt på minst 25 millioner kroner for UiB. 

– Statsbudsjettet representerer en realnedgang for sektoren og for lav lønns- og priskompensasjon vil bety et svært stramt budsjett for UiB i 2024, sier Hagen. 

I tillegg presenteres ny finansieringsmodell for sektoren som legger opp til en betydelig mer studentdrevet økonomi og der det ikke er insentiver for forskning. 

– Jeg er bekymret for innretningen på finansieringsmodellen. En modell uten insentiver for forskning vil kunne svekke de sterke forskningsuniversitene i Norge og den forskningsbaserte utdanningen. Vi trenger insentiver for forskning om Norge skal på internasjonale konkurransearenaer og fortsatt satse på sterk forskning som kan bidra til omstilling av det norske samfunnet, sier Hagen.

De nye finansieringskategoriene differensierer heller ikke lenger mellom utdanninger på bachelor- og masternivå.  

– Vi tolker dette som en dreining bort fra den tradisjonelle universitetsutdanningen og over til kortere utdanningsløp. Samfunnet trenger mer, ikke mindre kunnskap, sier Hagen.