Regjeringen satser på risikabel og dyr klimapolitikk

Vi er inne i det varmeste året noensinne, og ekstremværet har herjet i Norge og verden i år. I statsbudsjettet ser vi at Norge kan nå klimamålene, når vi likevel ikke gjør det, er det kun politisk vilje det står på.  

Følg regjeringens presentasjon av klimadelen i statsbudsjettet klokken 13:00. 

Framtiden i våre hender mener regjeringen ikke bruker statsbudsjettet til å fremme en tydelig og effektiv klimapolitikk.  

- Regjeringen snakker mye om et ansvarlig og trygt budsjett for folk, men vi må huske på at et stabilt klima er en forutsetning for alt. Derfor stiller vi høye krav til regjeringens klimaplan, sier Bakken Riise. 

Blant annet har regjeringen fjernet hele potten til klimatiltak i kommunene, kalt «Klimasats». 

- Når pengene til klimapolitikken i kommunene blir borte, sier regjeringen i praksis at de må velge mellom klimatiltak og velferd. Hvis kommunene skal satse på klimapolitikk, må de altså ta pengene fra grunnleggende velferd. Det er ikke en situasjon vi vil være i, sier Bakken Riise.  

Klimasats har blitt omtalt som et svært billig og effektivt klimatiltak, og er en svært populær og ikke minst en av de mest innovative ordningene vi har for norske kommuner. Regjeringen sier til og med selv at ordninga har være vellykka og at den har bidratt til å fremme klimatiltak i kommuner 

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet å øke pengene til Klimasats. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen ville øke potten til Klimasats. 

Samtidig øker regjeringen satsningen på avansert biodrivstoff. De satser altså på en teknologi som skal være en overgangsteknologi, ikke en klimaløsning. 

Framtiden i våre hender er veldig bekymret når regjeringen lener seg så tungt på biodrivstoff for å nå klimamålene sine. Dette gir stor klima- og naturrisiko og er ikke i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet. 

- Biodrivstoff i dette omfanget er potensielt naturfiendtlig, dyrt og veldig usikkert. Det er ikke nok tilgang på avansert biodrivstoff heller, sier Bakken Riise. 

- Når det i tillegg blir billigere i sum å eie bil, er vi forundret, sier hun. 

Blant de mest effektive og billigste klimatiltakene finner vi politikk for å endre kostholdet i Norge, og redusere matsvinnet. Til sammen kan det føre til 5,8 millioner tonn CO2-reduksjon i perioden 2024-2030. 

Ingen av disse tiltakene har regjeringen lagt fram noe konkret på i årets budsjett.  

Reduksjonpotensialet kan sammenlignes med utslippene fra 2,2 millioner fossile biler på ett år, som er flere fossilbiler enn det finnes i Norge.  

Til slutt vil Framtiden i våre hender understreke at årets statsbudsjett fører med seg store spørsmål om og hvordan vi skal nå gjelder klimamålene i Norge. 

- Vi trenger konkret politikk og realistiske planer hvis vi skal tro på at regjeringen skal lykkes med å kutte 55 prosent utslipp i Norge innen 2030. Det savnet vi i fjor, og det savner vi i år, sier Bakken Riise.