– Jeg mener Havbruksutvalget har altfor små ambisjoner på vegne av norsk havbruk. De har lagt fram en melding som setter likhetstegn mellom norsk havbruk og lineær produksjon av laks. Norsk havbruk har alle muligheter til å være en viktig del av den grønne omstillingen, men da trenger vi klimakutt, sirkulære løsninger og et havbruk som har ambisjoner om å produsere mer enn bare laks, sier Joakim Hauge, leder for Bellonas Bio-program. 

Bellona er skuffet når utvalget starter NOUen med å helt korrekt definere et bredt spekter av arter som akvakultur, men deretter snevrer fokuset inn på utelukkende laks og ørret, med begrunnelsen at dette er de store oppdrettsartene i Norge.

– Den norske laksen vil fortsette å være en viktig del av norsk havbruk, men framtidens laks må produseres klimasmart og sirkulært. Det betyr at dagens avfallsstrømmer i norsk havbruk, som for eksempel fiskeslam, må behandles som ressursstrømmer som skal tas i bruk i en sirkulær økonomi. Utvalget har samtidig valgt å se bort fra en stor mulighet til å tilrettelegge for vekst og satsing på akvakultur av lavtrofiske arter (for eksempel tang, tare, blåskjell, tunikater), sier Joakim Hauge.

Tareproduksjon er i dag den raskest voksende industrien i verdens matsystemer, men Havbruksutvalget nevner knapt denne typen muligheter. I den grønne omstillingen forventes denne typen akvakultur å spille en viktig rolle i å dekke behov for mat og fôr, men også som råvare til industri og energiproduksjon. 

Kampen mot lakselus utgjør en vesentlig faktor bak den høye dødeligheten blant oppdrettsfisk i Norge.

– Forslaget som ligger på bordet fra Havbruksutvalget innebærer at oppdrettsindustrien nå får mulighet til å betale for å overskride maksgrensen for lakselus per fisk, istedenfor å avluse fisken, sier Hauge.

Bellona savner fokus på fiskens velferd gjennom eksplisitte krav til næringen om bedre fiskevelferd og lavere dødelighet.