Fra nesten kastet til neste middag - 5 tips til mindre matsvinn

Fyldig lommebok eller full søppelbøtte?

Beregninger fra NORSUS i 2020 viste at 48 % av matsvinnet kommer fra forbrukerne. Dette betyr at hver og en av oss kaster i snitt 40 kg med mat årlig. Sparepotensialet, ifølge NORSUS og Matvett, er nærmere 6000 kroner for singelhusholdninger og over 10 000 kroner for en familie.

– For en enkelt husholdning er det tusenvis av kroner som går rett i søpla. Det er penger som kunne blitt brukt på smartere ting, spesielt når mange opplever økonomiske utfordringer som legger ekstra press på månedsbudsjettet, sier Knut Bjørgen, leder kommunikasjon og marked i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

Gjenkjennelige matsvinn-scenarier du kanskje kjenner igjen?

• Glemte godsaker: Den digge middagen fra i går ble skjøvet helt bakerst i kjøleskapet og glemt der inne.
• Dato-dilemma: Den pakken med «best før»-dato gikk i bøtta fremfor å bli til en digg rett?
• Oppbevaringsuhell: Maten som ble oppbevart feil og som aldri holdt like lenge som den kunne ha gjort.

Men hvordan kan du snu matkastingen til mer penger i lommeboka? Opplysningskontorene i landbruket har fem enkle og effektive råd som fikser ditt neste måltid og booster din økonomi samtidig:

• Planlegg godt: Lag ukemeny og planlegg innkjøp. Skaff deg oversikt over hva du allerede har i kjøleskap og brødboks før du handler.
• Oppbevar maten riktig: Hold maten ved rett temperatur i egnet emballasje. Kjøleskapet skal holde mellom 2-4 °C og fryseren -18 °C.
• Bruk sansene: Se, lukt og smak for å vurdere om maten fortsatt er god. «Best før»-dato og «Siste forbruksdag» er ikke det samme.
• Organiser kjøleskapet: Hold orden i kjøleskapet slik at du får en god oversikt og sørger for at den eldste maten blir brukt først.
• Spis restene: Rydd i kjøleskap og fryser, og bruk opp restemat så ofte du kan.

– En av tankene med disse tipsene er blant annet at folk skal åpne kjøleskapet med en innstilling som er mer i retning av «Hvordan kan jeg få mest mulig ut av det jeg har her» i stedet for «Hva kan jeg kaste?», forklarer Elisabeth Skjegstad, innholdsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

– Du er fritt fram for å være litt kreativ med restemat og det du har igjen. Alt handler ikke om å lage gourmetmåltider, men heller å ta bedre vare på den maten man har. Og du kommer garantert til å spare mye penger på å bruke opp det du har handlet inn også, avslutter Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn.

----------------------------------------------

*Opplysningskontorene i landbruket består av Opplysningskontoret for frukt og grønt (frukt.no), Opplysningskontoret for egg og kjøtt (matprat.no), Opplysningskontoret for brød og korn (brodogkorn.no) og Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).