CBAM trer i kraft – hva betyr CO2-tollen for bedrifter?

Det nye grensejusteringssystemet betyr at fra 2026 må bedrifter kompensere for forskjellen mellom CO₂-prisen i EU og det enkelte tredjelandet dersom de ønsker å importere følgende produkter til EU: jern, stål, aluminium, gjødsel, hydrogen, sement og strøm. Tiden fra 1. oktober 2023 til 1. januar 2026 vil være en overgangsfase. I løpet av denne perioden skal CBAM innføres uten økonomiske konsekvenser. Bedrifter er ikke pålagt å kjøpe sertifikater. Hvert kvartal må de likevel framlegge en rapport for EU-kommisjonen med en rekke opplysninger. Første melding skal sendes innen slutten av januar 2024. Den skal blant annet inneholde mengden importerte varer, utslippene og CO₂-prisen i opprinnelseslandet. I tillegg kreves det kompliserte utslippsberegninger.

Kompleks detaljregulering og mange åpne spørsmål

Et sentralt mål for CBAM er å forhindre såkalt karbonlekkasje i energiintensive bransjer, altså at produksjonen legges til land med lavere utslippskostnader. For øyeblikket overskygges imidlertid dette målet av mangel på informasjon under iverksettingen.

For kvartalsrapportene i overgangsfasen er importørene pålagt å beregne og dokumentere direkte og indirekte utslipp. En svært komplisert oppgave. Dermed blir en smidig datautveksling i den globale forsyningskjeden avgjørende. Ifølge Tysk industri- og handelkammer (DIHK), som representerer næringslivets interesser i Tyskland, frykter mange foretak at de ikke vil motta påkrevde registreringsdata om omfang og kvalitet i tide. Dessuten er det fortsatt uklart hvilken myndighet som skal være ansvarlig for den nasjonale gjennomføringen av CBAM. På tysk foreligger det verken en registreringsportal eller en offisiell veiledning. DIHK krever derfor at EU-kommisjonen skal innføre et ubyråkratisk egenrapporteringsverktøy for CBAM og integrere CBAM-krav i nettstedet Access2Markets. Få dager før CBAM trer i kraft har dette ennå ikke skjedd.

«De konkrete konsekvensene av CBAM for tysk industri er uforutsigbare, men vi forventer en varig effekt på vareproduksjonen hos europeiske industribedrifter og utenlandske produsenter,» sier Michael Kern, administrerende direktør i Norsk-Tysk Handelskammer. «De sterkeste industrisektorene i Tyskland, nemlig bilindustri og maskinteknikk, er preget av råstoffintensive produksjonsprosesser. For eksempel står bilindustrien for 26 prosent av det tyske stålforbruket, mens maskinindustrien bruker 11 prosent.»

 Fra 2026 blir det enda mer komplisert

Når overgangsfasen utløper i 2026, vil importører få enda flere forpliktelser, som å søke om et CBAM-sertifikat som «godkjent registrator», beregne direkte og indirekte utslipp av produktet som importeres til EU, levere en årlig CBAM-erklæring og kjøpe det nødvendige antallet CBAM-sertifikater fra den ansvarlige CBAM-myndigheten for å dekke de direkte og sannsynligvis også indirekte utslippene. Innen utløpet av overgangsperioden vil Kommisjonen vurdere å utvide virkeområdet til andre varer, blant annet organiske forbindelser og polymerer.

Konsekvenser for norske handelspartnere

Import fra landene i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) omfattes ikke av bestemmelsene. Selgere av CBAM-varer som i henhold til kriteriene ikke er forpliktet til å sende inn CBAM-rapporter, må likevel regne med å måtte å besvare informasjonsforespørsler fra kunder eller deres CBAM-registratorer for CBAM-varer som eksporteres.