Fritt Ord – Bibliotekstøtte: Kunstig intelligens er årets trend

«Hva forteller aktuelle norske sakprosautgivelser om vår samtid,» var et av spørsmålene Fritt Ord stilte bibliotekene i våres. Det tydeligste svaret er kunstig intelligens.

Fritt Ord utlyste i 2023 for 16. år på rad tilskudd til formidling av nye bøker i norske bibliotek. Temaet var ny norsk sakprosa, og hvert tilskudd er på kr 60 000. 76 søknader kom inn. 40 har fått støtte.

– Det var mange gode søknader i år, og det er vi glade for, sier Oskar Kvasnes i Fritt Ord. Han ser en økt aktivitet og flere søknader etter en liten nedgang i koronaårene. Mange prosjekter presenterer konkrete serier med nye norske sakprosautgivelser. Andre presenterer avgrenset tematikk, for eksempel helse, klima, norsk-jødisk historie og «woke». Men kunstig intelligens er det temaet som går mest igjen i bunken, understreker Kvasnes.

Indre Østfold  
En av mange som vil ta opp kunstig intelligens i år, er Indre Østfold bibliotek (som dekker de tidligere kommunene Askim, Eidsberg, Trøgstad, Tomter og Spydeberg).

– Vi har registrert et ønske om og behov for mer kunnskap om temaet kunstig intelligens, både hos lånere og ansatte. Med lanseringen av ChatGPT og tilsvarende språkmodeller fikk mange av oss et sterkt behov for å forstå hva kunstig intelligens (KI) egentlig er. Mange opplever nok dette som et tema som er litt fjernt for mange, og som veldig plutselig kom over oss, sier Vegard Pettersen i Indre Østfold-bibliotekene.

Han mener temaet er spesielt relevant for bibliotekarer som jo har informasjonsarbeid og kildekritikk som fag, og at kunstig intelligens potensielt kan føre til et «teknologisk klasseskille».

Arendal
Arendal bibliotek har også huket tak i Morten Goodwin, forfatter av «AI: myten om maskinene», som bor i Arendal. Goodwin er professor ved Universitetet i Agder og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research. Han kommer til å holde foredrag om kunstig intelligens og svare på spørsmål fra salen. Det er viktig, mener biblioteket i planen, sin å formidle dette temaet til «alle som er nysgjerrige, med eller uten forkunnskaper». De tenker også å invitere inn skoleklasser, ikke minst forskerlinja ved Arendal videregående skole.

Videre håper de invitere inn Einar Duenger Bøhn, som står bak boken «Teknologiens Filosofi», Leonora Bergsjø med «Digital etikk: Big data, algoritmer og kunstig intelligens», Ishita Barua med «Kunstig intelligens redder liv», om medisinsk innovasjon, og Inga Strümke med «Maskiner som tenker: algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens».

Arendal fikk midler i 2022 og 2021, og holder i år derfor også arrangementer om flukt. Blant annet vil Benedicte M. Kroneberg og Birger Emanuelsen, med utgangspunkt i Kronebergs bok «La Alveberget leve», snakke om naturen som sted å søke tilflukt når ting skjer i livet. Videre vil forfatter Fatemeh Ekhtesari fortelle om sin egen flukt til forfatter Kristin Sørsdal. Disse arrangementene avholdes i samarbeid med Norsk Forfattersentrum Sørlandet.

– Biblioteket søker gjerne samarbeid med andre når vi søker Fritt Ord om midler, forteller arrangementsansvarlig på biblioteket, Kristin Johanne Havstad. Om ytringsfrihet i 2021 samarbeidet de for eksempel med Arendal voksenopplæring og FN-sambandet Sør.

– Når vi søker Fritt Ord, pleier hele personalet å spille inn forslag til tema og boktitler, og i år ble kunstig intelligens nevnt av flere. Men vi synes det er viktig at alle sider belyses, også positive. Det er mest de negative og skremmende som får plass i media, men vi trenger også å lære om alt det flotte som KI kan bidra med. Havstad håper arrangementene gir publikum et mer nyansert bilde av KI og sier møtene ofte genererer høyere bokutlån. 

Jevnaker
Jevnaker folkebibliotek ønsker høsten 2023 og gjennom 2024 å sette opp en foredragsrekke om hvordan teknologi og kunstig intelligens former samfunnet og påvirker våre liv. På ønskelisten over forfattere de vil spørre, er Goodwin, Strümke, Øverenget, Duenger Bøhn og Bår Stenvik, forfatter av «Det store spillet: hvordan overleve i algoritmens tidsalder». De ønsker seg også Arne Krokan, forfatter av «Homo Appiens», Dag Hareide med «Mennesket og teknomaktene» og Silvija Seres, forfatter av «Staten og dataen», forteller bibliotekleder Guro Skretteberg.

Risør
Risør bibliotek tar også opp dette temaet. Ikke minst vil de stille spørsmålet om regulering under tittelen «Kunstig intelligens – kan den temmes?», der blant annet EUs forsøk på ny lovgivning blir diskutert.

– Vi håper å skape rom for opplyste samtaler både om den enkeltes daglige kontakt med denne teknologien og om store internasjonale aktører, sier biblioteksjef Anita Vestervik. Til å lede samtalene har de invitert Steinar Nielsen, journalist og tidligere redaktør i NRK, som bor i området. Nielsen har bidratt til å lede debatter og drive bokbading på flere av Agders folkebiblioteker.

– Bibliotekene er viktige arenaer, og de bidrar både til folkeopplysning og til inkludering, og til å ta opp temaer. Jeg husker et debattprosjekt i Tvedestrand som het «Usnakket», der ungdom selv tok opp vanskelige tema som nakenbilder på mobil og fyll på fest. De ledet debattene selv, og noen av dem ble etterpå bedt om å styre debatter på torget under Arendalsuka, sier han. Bøker er velegnet til å lage debatter, sier han, men ikke minst er bøkene en del av debatten i selv selv, i form av ideene de formidler og fordypningen en bok i seg selv representerer.

Fakta om bibliotekutlysningen 

Hvert år siden 2008 har Fritt Ord utlyst midler til formidling av litteratur på bibliotekene. Formålet med utlysningene er å styrke bibliotekene som formidlingsarena og å vekke interesse for lesing og litteraturdebatt, stimulere til nyskapende formidling av språk og litteratur, og å styrke folkebibliotekene som formidlingsarena.

De støttede prosjektene formidler litteratur blant annet gjennom debatter, foredrag og forfattersamtaler. De fleste utlysningene har hatt et avgrenset tema. I 2022 var temaet krig og flyktningkrise, i 2021 ytringsfrihet og i 2020 økonomi.  Fritt Ords bibliotekstøtte har vært en mangeårig satsning og årets utlysning er den 16 i rekken etter starten i 2008. 

Fritt Ord har mottatt 1129 søknader til de 15 foregående utlysninger og innvilget til sammen 30 mill. til 583 utvalgte prosjekter.