NORM-VET 2022: Aldri registrert lavere bruk av antibiotika på norske landdyr

Dette viser resultatene fra Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET). Inspektørene i Mattilsynet utfører prøvetakingen, og Veterinærinstituttet analyserer prøvene som innhentes. NORM-VET frembringer kunnskap om forekomst av antibiotikaresistens og resistensmekanismer, og følger trender over tid. Data fra NORM-VET danner grunnlag for å beskrive sammenheng mellom bruk av antimikrobielle midler og forekomst av resistens. Data benyttes også til risikovurderinger.

NORM-VET ble etablert i år 2000 som en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens, og det er 23. versjon av rapporten som nå er utarbeidet av Veterinærinstituttet.

- Årets rapport bekrefter en trend vi har sett i flere år. Vi har et svært lavt forbruk av antibiotika i norske dyrehold og effektive tiltak mot spredning av antibiotikaresistente bakterier, sier Lise Petterson, fungerende administrerende direktør i Mattilsynet.

Laveste salg registrert
I 2022 ble det solgt 4623 kg antibakterielle veterinærpreparater til landdyr, noe som er det laveste salget registrert (data tilgjengelig fra 1993). Av disse ble det solgt 4241 kg til matproduserende landdyr, inkludert hest, og 382 kg til kjæledyr (hund og katt). Salget av veterinære antibakterielle midler til oppdrettsfisk (forbruk til rensefisk inkludert) var på 425 kg i 2022.

Regjeringen hadde opprinnelig som mål å redusere antibiotikaforbruket i landbrukssektoren med 10 prosent for perioden 2013-2020. Denne målsettingen ble oppfylt allerede i 2018. Siden 1993 har forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk vært svært lavt og var i 2022 mer enn 99 prosent lavere enn i toppåret 1987.

For de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) er det, fra 2013-2022, en reduksjon i forbruket på 30 % målt i kg aktivt stoff og 26 % når salget relateres til dyrepopulasjonen. For hund og katt var reduksjonen på 28 % sammenlignet med 2013 i kg aktivt stoff, mens målet var 30 % reduksjon. Hoveddelen av denne reduksjonen skjedde i perioden 2013-2017; fra 2019 har det vært en liten økning av forbruket til hund og katt.

Norm-Vet rapporten analyserer prøver fra dyr og utvalgte norske matvarer for å kartlegge resistente bakterier. I 2022 var mesteparten av testede bakterier følsomme for antibiotika. Resistens mot spesifikke typer antibiotika var sjelden. Det ble ikke påvist resistens i prøvene av kyllingkjøtt og kalkunkjøtt. Resultatene samsvarer med resultatene fra 2018, 2020, og 2021. Norge har veldig lav forekomst av resistens, sammenlignet med andre europeiske land.

Antibiotikaresistens er et globalt problem
Mattilsynet følger også med utviklingen som skjer på EU-nivå og globalt. Antimikrobiell resistens er ansvarlig for mer enn 35 000 dødsfall hvert år bare i EU/EØS-området. Derfor deltar Mattilsynet på møter og fora hvor bekjempelse av resistens er tema. I juni i år vedtok EU nye anbefalinger for å bekjempe resistens. Dette er veldig positiv utvikling og ytterligere tiltak mot resistensproblematikken.

Kontakt med land som sliter med antibiotikaresistens utgjør en hovedrisiko og kilde til resistens i Norge. Derfor er det nødvendig å øke bevisstheten om resistensproblematikken blant norske borgere når de reiser utenlands

-Men måten vi produserer mat på i Norge, bevisste veterinærer, målrettet forebyggende smittearbeid på gårdene og en næring som tar tak i utfordringen, er alle punkter som gjør det mulig å ha et lavt nivå av resistente bakterier hos dyrene og i maten vår, sier Lise Petterson fungerende administrerende direktør i Mattilsynet.

Om NORM og NORM-VET
NORM/NORM-VET rapporten gir en årlig status for forbruket av antibiotika på dyr og mennesker, og forekomsten av antibiotikaresistente bakterier. I NORM-programmet blir forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos mennesker overvåket. NORM-VET er overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistente bakterier i dyr, fôr og mat.

Veterinærinstituttet koordinerer NORM-VET på oppdrag fra Mattilsynet. NORM koordineres av Universitetssykehuset Nord-Norge for Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.