Nå skal de helsemessige konsekvensene av fornorskingen undersøkes

I oktober starter folkehelseundersøkelsen SAMINOR3. 80 000 mennesker fra Engerdal i sør til Kirkenes i nord inviteres til delta i undersøkelsen, som skal besøke rundt 50 kommuner i Norge. Ett av temaene i undersøkelsen det knyttes mest spenning til er konsekvensene av fornorskingen.

– I SAMINOR1 og 2-undersøkelsene ble det gjort flere funn som var vanskelige å forklare. Blant annet funn om vold i nære relasjoner, om angst og depresjon som fikk oss til å stille spørsmål ved om disse problemene kan knyttes til historiske hendelser og samfunnspolitikken. Fornorskingspolitikken har etterlatt seg et komplekst avtrykk som fortsatt påvirker oss og våre etterkommere, sier forskningsleder Ann Ragnhild Broderstad på SSHF.

Undersøkelsen starter etter publiseringen til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som ble lagt fram i juni. Rapporten dokumenterte fornorskingens dystre arv i Norge gjennom et århundre. Nå skal de helsemessige konsekvensene dokumenteres.

– For å forstå hvordan fornorskingen har påvirket folks helse, trenger vi å samle inn omfattende helsedata som dekker alt fra kroppslige plager og mental helse, til hva gir det gode liv. Disse dataene vil kunne gi oss noe innsikt i helsemessige konsekvensene av fornorskingen, sier Broderstad.

Forskning og forsoning

Sametinget ser med spenning på hvordan SAMINOR3 kan kaste lys over fornorskingens etterdønninger og dagens helseutfordringer i den samiske befolkningen. Forskning fra SSHF har vist at kollektive traumer er en realitet i samiske samfunn.

– Sametinget jobber hardt med å sikre at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport blir startskuddet for et stort forsoningsarbeid. SAMINOR3 vil hjelpe oss å forstå hvordan fornorskingen har påvirket både den psykiske og fysiske helsa til de som har opplevd og opplever den. Jeg håper alle som får tilbud deltar i undersøkelsen, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto fra Norske Samers Riksforbund (NSR).

Presentasjon av SAMINOR3
19.september kl. 12.00-13.00 Sted: Árdna, UiT Norges arktiske universitet UiT, campus Breivika

I forkant av Folkehelsekonferansen i Tromsø inviterer vi til et lunsjmøte der vi gir et spennende innblikk i hvordan vi skal avdekke konsekvensene av historiske traumer, hva vi skal måle og hva det er deltakerne skal svare på. Vi gjennomgår de viktigste forskningsspørsmålene i undersøkelsen og skal sette det inn i en internasjonal sammenheng. I tillegg skal sametingsråd Runar Myrnes Balto få prøve en del av de fysiske målingene. 

Program

• Forskningsleder Ann Ragnhild Broderstad (SSHF) gjennomgår de mest aktuelle forskningsspørsmålene i SAMINOR3. Kontakt: ann.ragnhild.broderstad@uit.no, mobil 959 70 559.
• Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) forteller om betydningen av SAMINOR for det samiske samfunnet. 
• Internasjonal forskning om historiske traumer - Emma Rawson-Te Patu, direktør for ManuKahu Associates, Indigenous Consultancy i Āotearoa New Zealand og valgt leder i World Federation of Public Health Associations. 

Mer om undersøkelsen finner du på www.saminor.no