Verdensarv i Ukraina får forsterket internasjonal beskyttelse
I et ekstraordinært møte 7. september vedtok den internasjonale komitéen for Haag-konvensjonens annen protokoll å forsterke beskyttelsen av kulturminner i Ukraina.

Etter det ekstraordinære komitémøtet 7. september har fem av Ukrainas åtte verdensarvområder fått forsterket beskyttelse under artikkel 10 og 11 i Haag-konvensjonens annen protokoll.
Det gjelder for eksempel gamlebyen i L’viv og St. Sofia-katedralen i Kyiv, og til sammen 20 kulturminner og kulturmiljøer i Ukraina. Den forsterkede beskyttelsen gjelder også de ukrainske punktene på Struves meridianbue, som er en delt verdensarv med Norge og åtte andre land.
–Kulturarven i Ukraina er utsatt, som vi blant annet så i sommer i det russiske angrepet på gamlebyen i Odessa, sier Norges riksantikvar Hanna Geiran.
– Forsterket beskyttelse er en tydelig beskjed fra verdenssamfunnet om at skader på ukrainske kulturminner vil få konsekvenser i et folkerettslig erstatningsoppgjør etter krigen. Vi vet at kulturarv kan bli brukt som både mål og middel i krigføring. I tillegg til tapet av umistelige menneskeliv, står også kulturminner i fare for å bli påført uopprettelig skade eller bli borte for alltid, sier Geiran.
Ifølge FN-organisasjonen Unesco er det en unik hendelse i Haag-konvensjonens historie at beskyttelsen gis til kulturminner i et land som er i en pågående krig.
Kulturarv i krig og Haag-konvensjonen
Haag-konvensjonen fra 1954 ble vedtatt som følge av de enorme ødeleggelsene under annen verdenskrig, hvor mange viktige kulturminner og kulturmiljøer gikk tapt. Vern av kulturarv i krig står sentralt i konvensjonen.
Haag-konvensjonens annen protokoll fra 1999 stadfester at bevisst skade på kulturarv er et brudd på folkeretten. Den tydeliggjør plikter og ansvar i væpnede konflikter og stiller krav om beskyttelse av kulturarven. Her stilles både land og enkeltindivider til ansvar. Konvensjonens annen protokoll gir også adgang til å straffeforfølge krigsforbrytere som ødelegger kulturminner eller kulturmiljøer.
I komitéen for beskyttelse av kulturarv i væpnet konflikt sitter nå tolv land som er valgt for fire år om gangen: Østerrike, Tsjekkia, Estland, Hellas, Marokko, Nigeria, Aserbajdsjan, El Salvador, Finland, Japan, Qatar og Ukraina. Disse utgjør det internasjonale styret for protokollen, og tar avgjørelser på vegne av de andre medlemslandene.
Gjensidig forpliktelse
Kulturminnene i Ukraina som får forsterket beskyttelse etter møtet 7. september, har først gått gjennom en nasjonal prosess før denne internasjonale beskyttelsen kunne vedtas. Ukraina har gjort forberedelsene med å gi de nasjonale kulturminnene det høyeste formelle vernet som staten kan gi.
Forpliktelsen gjelder også eget lands kulturminner: Ukraina må selv beskytte kulturarven sin etter beste evne og bidra til at det ikke skjer kamphandlinger som skader kulturminnene, og ikke bruke disse som "skjold".
I det ekstraordinære møtet 7. september vedtok komitéen for Haag-konvensjonens annen protokoll dessuten å gi penger til konkrete tiltak i Ukraina, som komitéen også gjorde i 2022. Dette innebærer en bevilgning på opp til 100.000 amerikanske dollar til opplæring av ukrainske myndigheter, med vekt på innsamling og håndtering av data og kunnskap om ødeleggelser av kulturarv. Midlene tas fra fondet under konvensjonen, som blant andre Norge har gitt støtte på 1 million kroner til.
Kontakter
PressevaktRiksantikvarenIkke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Lenker
Om oss
Riksantikvaren er et direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet, og vi er departementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvaren er den overordnete kulturminnemyndigheten og ansvarlig for å sette i verk den nasjonale kulturminnepolitikken. Vi har et faglig ansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmannen på Svalbard og forvaltningsmuseene på kulturminnefeltet.
Følg pressemeldinger fra Riksantikvaren
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Riksantikvaren på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Riksantikvaren
Sterk økning i interessen for kulturarv4.7.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
I en ny måling fra SSB, oppgir 47 prosent at de er svært eller ganske interessert i kulturarven. Dette er en oppgang på ni prosentpoeng fra 2024.
Ny verdensarvutstilling åpnet for Urnes stavkirke20.6.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Den nye utstillingen i Skjolden skal styrke formidlingen og forståelsen av norsk verdensarv, og dens betydning for hele verden.
Ny verdsarvutstilling opna for Urnes stavkyrkje20.6.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Den nye utstillinga i Skjolden skal styrke formidlinga og forståinga av norsk verdsarv, og dens betydning for heile verda.
36 prosjekter fra kyst og landbruk får tilskudd5.6.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Riksantikvaren fikk hele 112 søknader om verdiskapingsmidler til prosjekter innenfor blant annet kyst og landbruk. Nå er det klart hvilke 36 prosjekter som får tilskud i 2025.
36 prosjekt frå kyst og landbruk får tilskot5.6.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Riksantikvaren fekk heile 112 søknader om verdiskapingsmidlar til prosjekt innanfor mellom anna kyst og landbruk. No er det klart kva 36 prosjekt som får tilskot i 2025.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom