8 av 10 er bekymret for oppvoksende generasjoners naturopplevelser

Fysiske inngrep i naturen, som bygging av veier, hytter og energianlegg, gjør at det blir stadig mindre urørt natur i Norge. Bare i løpet av de siste hundre årene, har villmarka i Norge blitt redusert fra omkring halvparten av landarealet til mindre enn 12 prosent.

En nasjonal Ipsos-undersøkelse viser at hele 86 prosent av nordmenn nå er bekymret for at nedbygging av naturen vil gå ut over deres barn og barnebarns mulighet til å oppleve den.

– Mange kjenner på kroppen at det begynner å bli vanskeligere å finne stille og urørte steder i skogen, på fjellet og ved sjøen. Med dagens utbyggingsnivå, er det naturlig å spørre seg hvordan det da vil bli for våre barn og barnebarn i framtiden, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, som er initiativtaker til undersøkelsen.

Unge mest bekymret

De fleste i Norge er glade i naturen, og ni av ti går på tur eller driver andre former for friluftsliv.

Selv om undersøkelsen viser at de fleste foreldre og besteforeldre kjenner på bekymring for hvordan naturen vår vil se ut i framtiden, gjelder dette spesielt de yngste.

Blant de mellom 18 og 29 år svarer hele 98 prosent at de er bekymret for at deres barn og barnebarn ikke vil få samme naturopplevelser som de selv har hatt.

Hele 28 prosent i denne aldersgruppen karakteriserer seg som svært bekymret.

Spørsmålet er kun stilt til personer som har oppgitt at de selv er foreldre eller besteforeldre.

Etterlyser politisk handling

Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjonen for de 18 store frivillige friluftslivsorganisasjonene, med mer enn 5000 lokale lag og foreninger over hele landet.

De håper at folk vil tenke på naturen og de som kommer etter oss ved årets kommunevalg.

– Politikerne våre må være bevisste at de har et ansvar for å ta vare på naturen for framtidige generasjoner, og handle deretter. All natur ligger i en kommune, og mange av valgene som påvirker naturområdene våre foregår nettopp på kommunenivå, sier Lier.

Friluftslivsorganisasjonene mener eksempler på gode politiske valg for naturen kan være å utvikle et arealregnskap for kommunen og å sette en utbyggingsgrense ved byer og tettsteder.