Ferske tall om overproduksjon av klær
– Klesindustrien produserer for mye klær, og det er politikernes oppgave å få ned volumene, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Nye tall viser at over 105 910 tonn nye klær, fottøy og tekstiler ble satt på det norske markedet i 2022. Det private forbruket utgjør 84 prosent av totalmengden.
Hver person står dermed bak 16,9 kilo av varene. Næringsliv og offentlig sektor står for resten, som til sammenligning utgjør 2,4 kilo per person.
Tallene viser også at vi leverer inn store mengder med bruktklær for å kjøpe oss nye. I fjor ble det samlet inn en mengde tilsvarende 32 prosent av de nye klærne som ble satt på markedet. En enda større andel kastes i restavfallet.
Under én prosent av klærne som blir samlet inn går til gjenbruk i Norge.
Det er Norsk Institutt for bærekraftsforskning (Norsus) og Norion Consult som står bak tallene.
Framtiden i våre hender mener tallene bekrefter hvor stor utfordringen med overforbruk av klær er i Norge.
– Klesindustrien produserer for mye klær, og det er politikernes oppgave å få ned volumene, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
Overproduksjonen er et problem både med hensyn til klimagassutslipp og miljøskadene som oppstår når klærne til slutt hoper seg opp i avfallsfasen.
– Det må bli dyrere å produsere miljøskadelige klær, som ofte ender opp som søppel i andre land. Ikke minst må vi huske på at overproduksjonen er tuftet på dårlige arbeidsforhold, sier Bakken Riise.
Politikere og næringsliv kan gjøre en rekke tiltak for å bremse overproduksjonen av klær. Framtiden i våre hender vil:
-
Innføre et såkalt produsentansvar for tekstiler i Norge som gjør at kleskjedene må ta ansvar for forsvarlig avfallshåndtering av varene de setter på markedet, og at ansvaret må gjelde i hele plaggets levetid. En slik ordning må følge avfallspyramiden og gi insentiver til lavere volumer, plagg av bedre kvalitet, og færre plagg av plastfiber.
-
Gi kleskjedene ansvaret for klærne de setter på det norske markedet skal gi så få miljøbelastninger som mulig. Det gjelder også etter klærne er solgt og levert til gjenbruk, hvilket betyr at kleskjedene må ta ansvar når klærne eksporteres og blir til søppel i andre land.
-
At norske klesaktører følger åpenhetsloven, som krever at de kan garantere for menneskerettigheter i sine leverandørkjeder. Underbetaling og dårlige arbeidsforhold har i årtier bidratt sterkt til klesindustriens overproduksjon.
-
At norske kleskjeder signerer sikkerhetsavtalen Pakistan og Bangladesh hvis de kjøper varer derfra. Dårlig sikkerhet for tekstilarbeidere er en av skyggesidene av klesindustriens overproduksjon.
I 2022 ble det samtidig eksportert en mengde brukte klær tilsvarende 5,76 kg per person. Norsus peker på at Norge mest sannsynlig eksporterer en til dels ukjent blanding av brukte tekstiler, noe som gjør det vanskelig å vite hva som til slutt skjer med dem. Over 99 prosent av tekstilen som blir eksportert blir solgt som gjenbruksklær- og tekstiler.
Tallene viser at klesskjedenes overproduksjon henger sammen med innsamlernes brukthandel-eksport. Uten eksporten av bruktklær til utlandet, ville ikke det ikke vært mulig å sette så mange nye klær på markedet.
– Vi mener innsamlingsaktørenes spiller en viktig rolle for å gjøre overproduksjonen mulig for klesindustrien. Derfor må de også ta større ansvar for klærne de eksporterer enn det de gjør i dag, sier Bakken Riise.
Kontakter
Petter Slaatrem TitlandPresseansvarligFramtiden i våre hender
Ansvarlig for presse- og debattarbeid i Framtiden i våre hender.
Om oss
Framtiden i våre hender er en medlemsorganisasjon som jobber for strukturelle løsninger på overforbruk og global ulikhet. Vi jobber innenfor klima- og naturfeltet med temaer som overforbruk, klær, mat og transport. Som Norges største miljøorganisasjon er vi sentral i debatten om norsk og internasjonal klimaomstilling.
Følg pressemeldinger fra Framtiden i våre hender
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Framtiden i våre hender på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Framtiden i våre hender
Nytt SIFO-notat: Slik kan kjøttforbruket endres23.6.2025 10:47:23 CEST | Pressemelding
Et nytt notat fra SIFO har sett på kjøttpriser og kjøttreklamers effekt på forbruk. De konkluderer med at en kombinasjon av informasjonskampanjer og prisvirkemidler trolig vil kunne endre kjøttforbruket på sikt.
Erik Dammann er død: – En bauta for norsk miljøbevegelse21.6.2025 14:16:44 CEST | Pressemelding
Grunnleggeren av Framtiden i våre hender, Erik Dammann, er død. Han ble 94 år gammel. Familien opplyser i en pressemelding at han sovnet stille inn natt til lørdag, med familien rundt seg.
Framtiden i våre hender satser på papirmagasin18.6.2025 13:46:37 CEST | Pressemelding
– Vi tror at papirmagasinet er en viktig motsats til en ellers digitalisert hverdag, sier Ingrid Næss-Holm, konstituert leder i Framtiden i våre hender, som relanserer medlemsmagasinet Folkevett denne uken.
– Jordbrukspolitikken rammer bøndene5.6.2025 12:23:47 CEST | Pressemelding
Framtiden i våre hender mener evalueringen fra Riksrevisjonen viser at politikere feiler i å gjøre den grønne omstillingen lønnsom for norske bønder.
Klimaforlik eller klimaforlis?3.6.2025 15:28:29 CEST | Pressemelding
Arbeiderpartiet gikk hardt ut med sine ønsker om et bredt klimaforlik hvor sentrale deler av klimapolitikken kunne låses til en enighet som kunne stå seg over tid. Drømmene ble ikke virkelighet, og det er ikke engang flertall om det bærende elementet i klimapolitikken, nemlig Norges klimamål.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom