Hvordan skal vi bygge landet?

Klimaendringer og tap av natur blant vår tids store utfordringer. Arealplanlegging er lokaldemokratiets verktøy for å bestemme tillatt arealbruk i kommunene. Over hele landet bygges det stadig ut boligfelter, hytteområder og næringsparker. Kommunenes arealplaner skal sikre arealer til å dekke samfunnets utbyggingsbehov, men planleggingen skal også sikre verdifulle naturområder som er sentrale for å nå klima- og miljømålene. 

Mangel på kunnskap om samlet planlagt utbygging gjør det utfordrende å vurdere samlet belastning for natur, klima og samfunnsinteresser som konsekvens av planlagt arealbruk. Hittil har det nemlig manglet en samlet oversikt over arealreserver for utbygging, det vil si arealer som er satt av til fremtidig utbygging i kommunenes arealplaner, men som ennå ikke er bygget ut. 

Nå har en gruppe forskere utviklet en metode for å estimere slike arealreserver, og vurdere hvor områdene ligger lokalisert i forhold til utvalgte miljø- og samfunnstema. 

– Vi håper at dette kan være et nyttig verktøy for planleggere, politikere og alle som er opptatt av arealbruk, sier Trond Simensen, forsker i NINA. 

Store områder satt av til hyttebygging

Planlagt utbygd areal for bolig, fritidsbolig og næring utgjør et areal som tilsvarer 38% av eksisterende bebygd areal i Norge. Det tilsvarer et areal på størrelse med Vestfold fylke. 

Av dette igjen er det hytter som står for det største planlagte utbyggingsarealet samlet sett. Mer enn dobbelt så mye areal er satt av til utbygging av fritidsboliger som til boliger.  

– En samlet oversikt over planlagt utbyggingsareal kan gi bedre grunnlag for å vurdere konsekvenser og samlet belastning av nye utbyggingsplaner, sier Simensen.

NINA har sammen med Nordfjord EDB, NIBIO og Agder Fylkeskommune undersøkt hvor store arealer som er avsatt til framtidig utbygging i gjeldende arealplaner etter plan- og bygningsloven, men som ikke enda er bygget ut. Metoden er basert på en videreutvikling av metodikk fra Statistisk sentralbyrå, NINA og Agder Fylkeskommune. Resultatene viser videre at en stor del av arealreserven er lokalisert i områder som kan komme i konflikt med flere viktige miljø- og samfunnshensyn. Blant annet er deler av arealreserven lokalisert i leveområder for villrein, i viktige fugleområder, på myr og på jordbruksareal. Også ras- og flomutsatte områder er satt av til utbyggingsformål. 

– Vi anbefaler en «planvask».  Med det mener vi at kommunene oppdaterer og revider eldre arealplaner og tar en debatt om hvor mye utbygging som samlet sett er ønskelig i kommunen, sier Simensen. 

Kontakt: Trond Simensen

Les rapporten: Simensen, T., A’Campo, W., Atakan, A., Heggdal, J. E., Aune-Lundberg, L., Vagnildhaug, A., Kristensen, Ø. og Lindaas, G. O. 2023. Planlagt utbyggingsareal i Norge. Identifisering av mulig framtidig utbyggingsareal i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven. NINA Rapport 2310. Norsk institutt for natuforskning.

Datasett med oversikt over planlagt utbyggingsareal

Det viktigste sluttproduktet fra arbeidet er en pilotversjon av et digitalt kart som indikerer områder for planlagt utbygging i Norge. Kartproduktet kan vurderes som en første, ufullstendig versjon av et geografisk datasett som kan forbedres med bedre data fra kommunene og fra regionale og nasjonale myndigheter. Alle data, analysemetoder og resultater fra prosjektet er åpent tilgjengelig, slik at metoden, resultatene og kartproduktet kan etterprøves og tas i bruk av alle som ønsker det.

Hele datasettet er tilgjengelig her

Datasettet som viser planlagt utbyggingsareal i kommunale arealplaner, kan være en ressurs for:

• kommunal arealplanlegging
• regional planlegging og planveiledning
• nasjonal arealpolitikk
• forskning og utvikling
• bidrag til bevisstgjøring om arealbruk i samfunnsdebatten
• indikator for nasjonale miljømål
• indikator på mulig framtidig nedbygging av jordbruksareal
• utarbeiding og konsekvensutredning av planforslag for enkelte planer og tiltak
• utarbeiding arealbudsjett som del av arealregnskap og naturregnskap